Værstekællenes triumfbue
De mye omtalte Plensa-hodene som nylig er montert utenfor biblioteket har ført til mye engasjement rundt kunst i offentlige rom. I den forbindelse starter vi en ny liten serie i Fredrikstad sentrum-magasinet om kunsten som pryder byrommene våre. Først ute er «Værstekællen» ved gangbroa – eller «Portalen», som kunstner Birthe Marie Løveid selv kaller den.
Tekst: Helga Johanne Størdal
Alle kjenner «Værstekællen» ved gangbroa til Kråkerøy, den høyreiste portalen i glass og stål som hilser folk velkommen til Værste-området. De fleste i Fredrikstad kjenner vel også en eller flere av de opprinnelige værstekællæne som preget bybildet i over hundre år. Men kjenner vi historien om monumentet og hvorfor det ble som de ble? Kunstner Birthe Marie Løveid møter oss ved byens egen triumfbue for å fortelle om prosjektet.
– Det er et monument over alle de mekaniske verkstedene i Fredrikstad og alle som jobbet der, forklarer hun. Jeg har konstruert det som en triumfbue med elementer fra tak- og vindusfasadene i verkstedhallene. Inni ser du representanter for de ulike profesjonene som skal til for å bygge et skip. Jeg brukte levende modeller, det var de som produserte verket, og de vet selv hvem de er, smiler Løveid.
Symbolverdi i alle ledd
Skroget til monumentet er produsert på Fredrikstad Mekaniske Verksted, og som alle skutene derfra er den nummerert. Symbolsk nok har denne FMVs siste produksjonsnummer, nummer 444. Også materialene har stor symbolverdi: Her er det stål som i skipene og glass som tilsvarer glasset som slapp lyset inn i hallene før det fantes strøm. Samtidig symboliserer det matte glasset tida som går og slører sikten. Verket har også et lysspill som symboliserer et døgn fra morgengry til sein kveld og natt. Lyset gjør at verket lever enda mer i vinterhalvåret enn det gjør nå, da vises alle detaljene enda tydeligere. Sveiseren som er i aktivitet om formiddagen, for eksempel. Også arkitekturen er lånt fra monteringshallene, og fordi verket er konisk (bredere nederst enn øverst), føler du at det er mye større enn det er.
– Jeg var mye i verkstedhallene og kikka, forteller kunstneren. – Og jeg leste masse om verkstedene og snakka med folk som hadde jobba der. Jeg levde meg veldig inn i fortellingene deres. Det er det som er så spennende med å lage kunst i offentlige rom: Du gir form til andres personlige fortelling. Jeg tenker at det ligner på å være skuespiller, du må på en måte bli den du framstiller. For å lage dette verket måtte jeg leve meg inn i gutta på gølvet, i rederen, i ingeniøren, og fortelle deres historier.
Stammebilder
Birthe Marie Løveid har jobbet mye med kunst i offentlige rom og har en klar tanke om skulptørens oppgave. For så lenge det har vært mennesker, har vi hatt behov for å lage stammebilder, symboler som samler gruppen vi tilhører. Og hennes oppgave som skulptør er å utforme bildene som ulike grupper trenger. Da må hun også kjenne behovene, hverdagene og omgivelsene deres og identifisere seg med dem, slik at hun skjønner hva som vil samle dem. Slik gir hvert nytt bestillingsverk nye historier å sette seg inn i. Også «Værstekællen» var et bestillingsverk, bestilt av Fredrikstad Rotaryklubb i 2009. Men historien om verket starter lenge før det og har en kime allerede i Plankebæreren på Stortorvet.
Birthe Marie Løveid
- Skulptør, utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo og Kungliga Kunsthögskolan i Stockholm.
- Bor i Gamlebyen i Fredrikstad.
- Har jobbet mye med kunst i offentlige rom og hatt en lang rekke utsmykkingsoppdrag i inn- og utland de siste 45 årene.
- Står bak mange kjente verker i Fredrikstad sentrum, blant annet betonghodene i Lykkebergparken, vennskapsporten i Domkirkeparken og Katti Anker Møller utenfor biblioteket.
