Phønix – en basilika midt i sentrum

For mange arkitekter er høydepunktet i karrieren å få tegne en kirke. Jacob Wilhelm Nordan er den arkitekten i landet som har tegnet flest kirker, 96 i tallet. Foruten de kirkene han tegnet fra bunnen, hadde han også en rekke andre kirkeprosjekter, deriblant gjenoppbygging av Borge kirke i 1861 og ombygging av Østre Fredrikstad kirke i 1874.

Jacob Wilhelm Nordan ble født i København, men kom til Christiania allerede som barn. Han startet sin karriere som assistent og bygningsfører på Johan Henrik Nebelongs kontor under oppførelsen av Oscarshall på Bygdøy i 1849-52. Arkitektutdannelsen tok han ved kunstakademiet i København 1852-55. Fra 1856 var han lærer i bygningsfag ved Den kongelige Tegneskole i Christiania og drev samtidig egen arkitektpraksis.

Arkitekt Jacob Wilhelm Nordans hovedverk i Fredrikstad er Klubselskapet Phønix, oppført i 1876. I Gamlebyen ble Fredrikstad Klubselskab stiftet i 1796. De oppførte samme år et eget forsamlingslokale, som etter hvert fikk navnet Vennehaabet. Dette var en lukket herreklubb for Fredrikstads kondisjonerte. I hovedsak var medlemmene fra byens høyere borgerskap og offiserer fra garnisonen. Den største gruppa var høyere offiserer, som det naturligvis var en del av i en festningsby. Da byen vokste på Vestsiden på siste halvdel av 1800-tallet, var det mange forholdsvis unge forretningsfolk som fikk trang til å møtes til fornøyelse og selskapelig omgang. 1. januar 1873 sendte ti av byens mektigste grosserere og trelasthandlere ut en invitasjon for tegning av aksjer til oppførelse av Festivitetslokale og Klublokale på Vestsiden. Tomta for lokalet skulle bli der den gamle låven til Ny-Nyaard hadde ligget, kloss inntil Ferjestedsveien der den gjorde en sving for å gå over i Nygaardsgata. Etter at låven ble revet, oppførte flere av sagbrukseierne et brødbakeri på denne plassen. Dette brant ned flere ganger, og etter en brann i 1871 stengte det for godt. Vestre Fredrikstad Festivitetslokale a/s ga oppgaven med å utforme det nye festivitetslokalet til arkitekt Nordan. Det skulle gjøre plankebyen på Vestsiden til noe mer attraktivt. Med sin tempellignende form og fasade må Phønix ha framstått som noe helt spesielt for byens befolkning. Det fantes få monumentale bygninger som dette. Man skal huske at på denne tiden lå den fritt uten annen bebyggelse tett innpå seg. Bare Julius Jacobsens Lykkeberg fra 1875, et par hundre meter lenger nord, hadde et slikt herskapelig uttrykk. Phønix åpnet 13. januar 1876.

Phønix er en tredelt bygning, med en høy midtre fløy flankert av to lavere sidefløyer. Midtfløya rommer en rikt utsmykket festsal med teaterscene. Stiluttrykket er en historistisk variant med elementer av klassisisme og renessanse. Fasaden mot Ferjestedsveien er symmetrisk komponert, med et midtparti markert med korintiske pilastre og rundbuede inngangsportaler.

I sin form har Phønix mye til felles med en basilika, med sin midtbygning og de litt lavere sidebygningene. Midtbygget består av en vestibyle og en stor sal med scene og gallerier rundt veggene. I andre etasje var det restaurant. Den rommelige scenen i enden av salen, samt alt det gode utstyret, var noe svært nytt og etterlengtet for byens underholdningsliv. Den første tiden leide Klubselskabet bygningen, men i 1911 kjøpte det den opp. Foreningen og bygningen hadde jo også samme navn. Det kan være interessant å nevne at Sarpsborg fikk sin festivitetsbygning noen år senere. Festiviteten ble reist i 1900, men også denne er i en historiserende stil som skiller seg betraktelig fra all øvrig bebyggelse i byen. Arkitekten her var med stor sannsynlighet sarpingen Helge Brat.

Blant de mektige personene som gikk i bresjen for å få reist Phønix var sagbrukseier Julius Nicolai Jacobsen på Lykkeberg. Han hadde tidligere benyttet arkitekt Nordan i forbindelse med ombygging av sin nye kontorbygning i Nygaardsgata 17. Jacobsen var eier av Græsvig Brug, og den store bedriften krevde både mer praktiske og standsmessige kontorer.

Gjennom sin arkitektkarriere tegnet Jacob Wilhelm Nordan foruten kirker en rekke forretnings- og leiegårder, særlig etter bybrannen i hovedstaden i 1858. De preges av historismens mangfold av former og stilarter, fra enkel og sirlig senklassisisme til romansk renessanse og nygotikk. Men fremst av alt står vel hovedpolitistasjonen i Møllergata 19 og de monumentalt sammenhengende arkadene ut mot Youngstorget.