Med lange tradisjoner for blikket
Johnny Waldemar Larsen er tredje generasjons blikkenslager i sentrum. Der forvalter han 100 års erfaring med glimt i øyet.
Tekst: Are Bye
Blikkenslager Waldemar Larsen kom til Fredrikstad i 1909. Han lånte 10.000 kroner av Seilmaker Andresen borti veien, og med en enkel lapp som bevis ga banken ham penger i hånden.
– Summen tilsvarer vel 1 million i dag. Du kunne prøvd på noe sånt nå, sier Johnny Larsen og ler.
Han er barnebarnet til Waldemar, og driver fremdeles i samme yrke – på samme sted.
– Frem til 1961 drev bestefar her. Så overtok faren min og onkelen min. Far min drev det frem til 1985 da jeg overtok. Da ble far min ansatt, det likte han godt. Da slapp han alt ansvaret, forklarer Johnny. Inne i butikken til 57-åringen er det museumsfølelsen som først slår deg. Dette er gammeldags håndverk, og både verktøyene,
materialene og menneskene har noe solid ved seg.
– Den gamle personvekta i verkstedet stod opp-rinnelige hos gullsmed Wessmann. Mange vil kjøpe den, men jeg selger aldri. «De er søt og ung, men kanskje litt for tung», stod det på et hullkort husker jeg, sier Johnny og smiler med stålblå øyne.
Han hevder han prater mer enn han jobber i disse dager. Etter en stygg bilulykke i 1989 plages han ennå av hodesmerter og nedsatt motorikk.
– Jeg tar sjelden større jobber lenger. Det går i litt ventilasjon, beslag, tekking av piper og sånne ting. En sjelden gang kommer det noen med en gammel kaffekjele som skal rettes ut. Det er gjerne arvegods. Sånt gjør jeg gratis, for folk blir så glad.
Og da blir jeg glad.
Bygningen i Farmannsgate er blitt lilla. Vel å merke på kommunekartet. Det betyr at den er vernet.
– Jeg eier bygningen som Hefels er i, og de i bakgården her. At det er noen gamle trebygninger igjen her synes jeg er fint. Jeg er stolt av Fredrikstad, og jeg er en ekte bygutt.
