Jugendbebyggelsen i Storgata av nasjonal verdi

Området ble Fredrikstads svar på Ålesund – et rendyrket strøk med nærmere 15 jugendstilsgårder. Stilarten baserte seg på organiske former hvor inspirasjonen er hentet fra plante- og dyreriket. Hovedsakelig var jugendbygningene i mur og sten, og de kan derfor ha et noe tungt preg. Husene har ofte avrundede former og i flatene forekommer rike ornamenter. Tyngden i veggene blir tidvis oppveid av lette og fantasifullt utformede detaljer i smijern. ‘Jugend’ betyr ungdom og er en tysk betegnelse, mens den franske stilbetegnelsen er art nouveau. Forutsetningen for stilen er den såkalte Arts and Crafts-bevegelsen, som ble grunnlagt i England på slutten av 1800-tallet og satte kunsthåndverket i sentrum for god formgivning. Stilarten ble raskt populær i en rekke europeiske storbyer, noe som igjen ga seg utslag her hjemme, hvor de fleste arkitektene på denne tiden hadde sin utdannelse fra Tyskland. De helhetlige jugendmiljøene oppsto som følge av bybranner.

De som fikk oppdragene med å tegne de nye husene nord i sentrum var hovedstadsarkitektene Fürst & Backer Fürst og ikke minst Ole Sverre og Gustav Gulbrandsen, som begge hadde vokst opp i Fredrikstad men som drev sine arkitektkontorer i Kristiania. I tillegg bidro de lokale arkitektene Arthur Brynhildsen og Martin Andreassen til gjenoppbyggingen. I motsetning til de andre, som tegnet én eller to gårder hver, fikk Gustav Gulbrandsen oppdraget med hele fire forretningsgårder. Trolig spilte tilsvarende jobber han hadde gjort både i Sandefjord og Kristiania en betydelig rolle for at nettopp han ble valgt. Ikke minst hadde han tegnet Fredrikstad Privatbank (Bjørnulfgården) noen få år tidligere. Han tegnet hus som var typiske for tiden, det vil si i jugendstil og med fasader av granitt. Det var nettopp denne type hus som politiker og leder av bygningskommisjonen Peter Hofstad hadde ønsket seg i mange år. Da Forstaden begynte å utkonkurrere Gamlebyen som handelssenter på siste halvdel av 1800-tallet, var det til torvet og Storgata de handlende søkte seg. En oversikt fra 1870-årene viser at 35 næringsdrivende holdt til i Storgata eller rundt torvet, mens bare ni drev i Nygaardsgata.

Gårdene Gustav Gulbrandsen står bak er Storgata 14, 17, 23 og 26. Samtlige gårder ble tegnet i 1909.

Husene som ble reist hadde Fredrikstads befolkning knapt sett maken til. De var i råkoppgranitt med en massiv virkning. Bygårdene var i to eller tre etasjer, utstyrt med bratte skifer- eller teglstenstak og svært korte takutstikk. I motsetning til i Privatbanken i Storgata 12 (Bjørnulfgården) ble råkopputtrykket ført helt opp i gavlene. De grå-røde granittblokkene var gjerne ulike i størrelsen for å gi en livlig fasade. Felles for alle bygningene er også bruken av såkalt tannsnitt i granitt under gesimsen. Mens Fredrikstad Privatbank gjennom en rik utsmykning uttrykker sin viktige posisjon i byen, er jugendgårdene nord i Storgata adskillig mer nøkterne i utformingen. De utgjør på mange måter en helhet, men med individuelle særpreg.

Da Ålesund brant i 1904 ble Christian Fürst en av de viktige gjenreisningsarkitektene. I 1904-07 hadde han kontor der, hvor han også hadde assistanse fra broren Hans Backer Fürst. Til sammen tegnet de tolv bygårder i Ålesund. Nesten samtlige av deres bygninger fra denne perioden er utført i råkopp, det vil si granitt med grovhogd overflate på fasaden. Backer Fürst var særlig interessert i bygningstekniske spørsmål og reiste i 1907 til England og Skottland for å studere bruken av råkopp. Etter bybrannen i Fredrikstad i 1908 tegnet de to arkitektene gjenreisningen av den såkalte Bruunegården på hjørnet av torget, der BurgerKing nå har flyttet inn. Storgata 18 og 20 er to bygninger uten sidestykke i Fredrikstad. De ligger på hver sin side av Hollendergata og danner en vakker ramme omkring krysset med Storgata. De avrundede hjørnene, de svungne formene, den rike dekoren og fargesettingen gir assosiasjoner til mellomeuropeiske storbyer. Stiluttrykket ligger i grenselandet mellom ny-louis-seize og jugend. Bygningene kjennetegnes av strenge former, symmetri, søyler, pilastre og dekorative elementer. Fredriksstad Kreditbank A.S, som ble startet i 1917, hadde sine banklokaler i Storgata 18. Gaarder Sykkelsport har senere overtatt disse lokalene. Gården ble oppført av grosserer Georg Sørensen etter bybrannen, men ble ominnredet til bank etter et forslag av arkitekt Arthur Brynhildsen og murmester Carl J. Jacobsen. I trappeoppgangen finnes det blant annet et tredelt glassmaleri som er fra da bygningen var ny.