Jernbanestasjonen nederst i den lange buen

Mens det drøyer med å få på plass en ny jernbanestasjon på Grønli går den gamle stasjonen mellom St. Croix og Cicignon inn i sitt 143 år. Ingen annen bygning i Fredrikstad har sørget for å gi reisende en bedre velkomst enn jernbanestasjonen. De to fasadene, én mot sporet og én mot byen, symboliserer et sted for både ankomst og avskjed.

Lars Ole Klavestad Lars Ole Klavestad Jul og vinter 2021

Med sin karakteristiske stasjonsarkitektur er bygningens funksjon ikke til å ta feil av. Etter at Stortinget i 1873 bestemte at Smaalensbanen skulle bygges ut, var det arkitekt Peter Andreas Blix (1831-1901) som fikk arbeidet med utformingen av stasjonene i de fire byene langs vestre linje. 18. juli 1879 ble jernbanen åpnet. Som årstallet over hovedinngangen forteller, sto Fredrikstad stasjon ferdig året før.

Ser man på østfoldkartet i dag kan det virke som om jernbanen går i en unødvendig stor bue eller omvei gjennom Fredrikstad. Da man begynte planleggingen av jernbanesporet var Gamlebyen selve sentrum i byen. Imidlertid begynte det også å komme en del bebyggelse på Cicignon. Plasseringen av stasjonen var etter datidens situasjon meget sentral. I aksen rett fram for stasjonsbygningen var det kun i overkant av 200 meter til Ferjestedsveien, og kort avstand til bebyggelsen både på øst- og vestsiden av Glomma.

Nygotisk stil

Både Moss, Fredrikstad, Sarpsborg og Halden fikk sine stasjonsbygninger i nygotisk stil, oppført i pusset tegl. I Peter Andreas Blix’ bygninger ser man tydelige referanser til middelalderkultur, særlig den kontinentale gotikken. Dette var et brudd med den byggestilen som hans forgjengere innen norsk jernbanearkitektur hadde benyttet seg av. De første jernbanestasjonene i landet var derimot preget av romantikken, med inspirasjon fra nasjonal byggeskikk og sveitserstil.

Arkitekten var født i Stavern. Han tok sin ingeniør- og arkitektutdannelse i Hannover og Karlsruhe i Tyskland på 1850-tallet. Sammen med en del av sine norske medstudenter derfra, blant annet Paul Due, kom han til å sette preg på datidens norske arkitektur. De gikk derfor under betegnelsen «hannoveranerne». De hadde en forkjærlighet for middelaldermotiver, oppdeling av bygningskroppene og karakterisering av de enkelte bygningsdelene. I 1873 ble han ansatt som jernbanearkitekt og tegnet stasjoner til Rørosbanen, Jæderbanen og Smaalensbanen. Blant annet sørget han for en standardisering av stasjonsbygninger og vokterboliger. Blix var initiativtaker til stiftelsen av Den norske Ingeniør- og Arkitektforening i 1874, en forening som hadde nær sammenheng med miljøet som ivret for utviklingen av den norske jernbanen.

Den av fylkets stasjoner som minner mest om en middelalderborg er Halden stasjon, som er et av de mest betydningsfulle enkeltbyggene i norsk jernbanearkitektur. Stasjonene i Moss, Fredrikstad og Sarpsborg er for øvrig ganske identiske, om man ser bort fra at man i Sarpsborg gjorde litt om på romløsningene. Eksteriøret er preget av pusset mur, bratt tak, høyreiste tverrgavler og enkelte spissbuede vindusformer hentet fra de gotiske idealene. Bygningen virker tilsynelatende symmetrisk i hovedfasadene, men et trapperom i den ene enden bryter bevisst med symmetrien. Blix var av den oppfatning av at en bygnings ytre skulle være en mer fri komposisjon som gjenspeilte planløsningen og rommenes størrelse uten krav til symmetri. Dette var et syn han hadde hentet fra engelsk villa- og jernbanearkitektur. Stasjonen er en avlang, stram bygning med langsiden vendt mot jernbanesporet. Adkomsten til vestibylen er fra bysiden, mens det under de to tverrgavlene i endene opprinnelig var venterom med utganger til perrongen. Øvrige rom var kontor, telegrafrom, bagasjerom, rom for ilgods, portør og avtrede. I andre etasje var det bolig for stasjonsmesteren og hans familie. Eksteriøret på Fredrikstad stasjon er godt ivaretatt, men nytt venterom og takoverbygg mot perrongen ble bygd til på 1990-tallet. Innvendig er mye endret.

Byråkratisk rot

Peter A. Blix sluttet som jernbanearkitekt i 1878 etter å ha vært irritert på et byråkratisk rot omkring en reiseregning han hadde skrevet. Blix var for øvrig svært interessert i bevaring av fortidsminner. Høsten 1896 var han på Valdisholm, en liten holme i Glomma ved Eidsberg, og foretok en utgravning av restene etter en middelalderborg som hadde ligger der. Gjennom sin jobb i jernbanen fikk han innblikk i utgravningene av gamle Oslo. Hans sterke interesse for middelalderens arkitektur gjorde at han ble en av landets fremste middelalderforskere. Utenom de årene han var ansatt i jernbanen, drev Blix i stor grad egen arkitektvirksomhet, hovedsakelig i Bergen. Hans store interesse for fortidsvern førte blant annet til restaurering av både Bergen domkirke og Håkonshallen, samt at han kom med utkast til gjenreisning av Akershus slott. Utover jernbanestasjonene er to av hans mest kjente bygg Fleischers Hotell på Voss og Hotel Mundal i Fjærland, begge i middelalderinspirert sveitserstil.

I forbindelse med oppføringen av Fredrikstad stasjon ble det også bygd en egen lokomotivstall i tegl, trolig tegnet av arkitekt Otto Schønheyder. Denne benyttes i dag til sykkelverksted. Videre ble det satt opp et eget bad og omformerhus av teglsten. Stasjonsbygningene var sosiale møteplasser og jernbanens ansikt utad. Derfor ble det lagt vekt på vakker arkitektur og tiltalende uteområder. Like ved Fredrikstad stasjon lå den såkalte Schwartzelunden. I 1913 ble denne omlagt til jernbanepark.

Ombyggingen av Fredrikstad jernbanestasjon på starten av 1990-tallet ble foretatt av Bjar arkitekter. Siden stasjonsbygningen ble oppført i 1878 hadde trafikkmønster og folks reisekultur endret seg radikalt. NSB så det derfor som helt nødvendig med en opprustning av stasjonen. Mer åpenhet og bedre service lå til grunn for de omfattende ombyggingsplanene. Skrankeløsningen med de små lukene ble erstattet av en mer luftig atmosfære. I tillegg til at den gamle bygningen ble rehabilitert med nytt interiør, fikk stasjonen et nytt tilbygg med kiosk og kafeteria, samt nye leskur. I dette nybygget ble det lagt vekt på en arkitektur som gjenspeilet 1990-årene, men med sterke og sentrale elementer fra bygningsprinsippene i det gamle bygget. Dette var resultatet av et godt samarbeid med Fylkeskonservatoren. I forbindelse med ombyggingen av stasjonen ville NSB prøve ut nye modeller for hvordan man kunne utvikle framtidens jernbanestasjoner, ikke minst med tanke på adkomst og trafikkløsninger. Siden har igjen de innvendige løsningene blitt endret.

Artikkelforfatter Lars Ole Klavestad står blant annet bak boken «Arkitekturen i Fredrikstad», utgitt på Gyldenstierne forlag 2014. I boken kan du lese mye mer om mange spennende bygninger i Fredrikstad. Lars Ole Klavestad er landskapsarkitekt MNLA, forfatter og billedkunstner og driver Galleri KLAVESTAD i Gamlebyen.