Innovasjon i hjertet av sentrum


Matthew Lynch Jul og vinter 2019

Alle vet at framtiden kommer til å se annerledes ut. Dette gjelder også Fredrikstad sentrum. De lokale aktørene vi snakker med i dag vet at de står ovenfor et dilemma hvor de enten må innovere eller slutte å være relevante. Samtidig er det flere av selskapene vi snakker med som føler at de sitter fast, og fortsetter heller som «business as usual» og håper på det beste. Når vi ser nærmere på problemet, ser vi at selskaper rett og slett ikke vet hvordan de skal innovere, eller ruste seg til å være forberedt til framtiden. Det er derfor vi på Innovasjon og prosjektledelse (IPL) på Høgskolen i Østfold utdanner neste generasjon av innovatører, beslutningstakere, og initiativtagere. Ved at disse studentene lærer om verdiskapning og gjør om ideer til virkelighet, tror vi at framtiden er lys for Fredrikstad. Samtidig, denne lyse framtiden er ikke noe vi må ta for gitt, og heller ikke noe som blir til i et isolert klasserom. Disse studentene er konstant ute og samhandler med selskaper og lokale aktører i «den virkelige» verdenen. Denne praktiske tilnærmingen av undervisningen gjør IPL relativt unikt i Norge som et studieprogram, og kan uten tvil konkurrere med en håndfull andre program rundt om i verden.

I verdensklasse

Jeg har personlig besøkt mange utdanningsinstitutter, både i Norge og i utlandet, samt flere Ivy League universitet. Jeg kan med all ærlighet si at det vi tilbyr her i Fredrikstad er i verdensklasse – heldigvis uten de hårreisende studielånene som så ofte er tilknyttet utenlandsstudier.

Det som stiller IPL i verdensklasse er samarbeidet mellom lokalsamfunnet, som inkluderer bedrifter som Nexans, Nexttech, Fredrikstad Kommune, Kystlotteriet, Visit Fredrikstad og Hvaler, og Contiga, for å nevne noen. Som de sier, det krever en landsby til å oppdra et barn, og det samme gjelder her: det krever en business-landsby til å trene våre framtidige innovatører. Det er nok lett å tenke at det er studentene som sitter igjen med all verdi i form av en rikere utdanning, men det er langt i fra sant. Verdiskapningen flyter nemlig begge veier. De selskapene vi jobber med får ny innsikt, praktiske forslag og konkrete tilbakemeldinger på hvordan man kan skape ny verdi selv.

Spesialisert kompetanse

Innovasjon handler også om samarbeid, og jeg er veldig heldig som er omringet av ekstremt dyktige kollegaer på IPL linjen. Vi har spesialister i produktutvikling, vi har Norges ledende person i faget lean manufacturing, en ekspert på klyngeutvikling og håndtering, ledende utøvere for prosjektfinansiering og utvikling, i tillegg til min egen ekspertise innen innovasjon og entreprenørt mindset. Sammen sitter vi på et bredt sett med ferdigheter for å organisere unike læreropplevelser for studentene, samtidig som å skape verdi for de selskapene som er involvert.

Det å skape denne innovasjonen er ingenting som kan bli nøye planlagt, og følger heller ikke et strengt regime. Verdiskapning er noe som skjer gjennom erfaringer, prøving og feiling, forespørsler, og eksperimentering. Vanligvis finner de fleste selskapene ideen om å starte et nytt prosjekt skremmende uten å ha en eksakt plan, men sannheten er at innovasjon krever at vi gir slipp på behovet for kontroll.

Et godt eksempel er et tidligere studentprosjekt, der fokuset var på utviklingen av sentrum. De observerte at det var lite samarbeid mellom bedriftseiere i sentrum. Selvom studentene mistenkte at dette kunne være et problem, så var de ikke sikre. De forsøkte å finne eksempler på vellykket utvikling andre steder. I det de reiste til andre vellykkede byer, forsto de at kommunikasjon var nøkkelen, og at det var avgjørende å finne en måte å få eiendomseiere til å bidra til en felles interesse ovenfor kun egeninteresse.

På jakt etter forbedring

sjekt kan være å besøke en bedrift for å se etter forbedringsmuligheter. Om en bedrift vil vite hva som må endres og oppdateres på forhånd, så er svaret: vi vet ikke. Det finnes inget eksisterende veikart for hvordan vi kan innovere oss fram til skatten i enden av regnbuen. I stedet lærer vi studentene å bruke de verktøyene som lar de navigere rundt og lage sine egne kart om hvordan de kan innovere og komme seg videre i en ukjent fremtid. Dette krever at vi gir slipp på dette behovet for å vite på forhånd, og krever toleranse for uklarhet og usikkerhet. Med de verktøyene vi gir studentene blir de dyktige til å oppdage muligheter for trinnvise forbedringer og de ser muligheter for å bruke gamle ressurser på helt nye måter. De begynner å se kjernekompetansen til selskaper som kan utnyttes til å skape nye produkter og tjenester. Ved å bruke menneskesentrert design kan studentene forstå hvordan de bedre kan levere det oppdragsgiverene ønsker.


MATTHEW LYNCH

  • Fra Christchurch New Zealand
  • Bor på Trosvik i Fredrikstad
  • Straks klar med sin Doktorgradsavhanling om «Entrepreneurial mindset» ved NTNU.
  • Stipendiat ved HiØ avdeling for ingeniørfag