Høgskolen i Den lille verdensbyen

En ny campusutviklingsplan for Fredrikstad svarer på spørsmålene «Hva kan campus gjøre for byen og byen gjøre for campus?»

Rodeo / Rebuilding Magnus Jørgensen Vår 2022

I november i fjor kunne man i Fredriksstad Blad lese at Høgskolens planer om et helt nytt bygg, nye fasader og en langt mer åpen campus ut mot bykjernen, skapte begeistring på rådhuset i Fredrikstad (FB 20.11.2021). Bakgrunnen for oppslaget var at campusutviklingsplanene for Høgskolen i Østfold sine to campus, på Remmen utenfor Halden og på Værste i Fredrikstad sentrum, var ute på høring. Campusutviklingsplanen for Fredrikstad ble utført av arkitektgruppen Rodeo arkitekter og Rebuilding i tett samarbeid med SBB Samfunnsbygg som eier av bygningsmassen og leietaker Høgskolen i Østfold. Planarbeidet skal danne grunnlag for beslutninger rundt den videre utvikling av høgskolens to campus og i januar i år ble planene overlevert høgskolens styre for videre behandling.

Fra industri til kunnskap

Den historiske fasen vi lever i kalles gjerne informasjonssamfunnet eller kunnskapssamfunnet. Før dette levde vi i «industrisamfunnet». Nå er industrien flyttet ut av byene, og vi produserer ideer, tanker, bilder og ord der vi engang produserte forbruksvarer.

Som følge av denne historiske utvikling, har kunnskapsinstitusjoner blitt en kapitalform for byers identitet og omdømme. Gode utdannings-, forsknings- og innovasjonsmiljøer har blitt avgjørende for steders evne til å tiltrekke seg den ønskede humankapitalen. Derfor gis de også en helt sentral rolle i byutviklingen – som en driver for vekst, byliv, innovasjonsevne og gjerne et åpent, tolerant ideologisk klima. Og vice versa: tilgangen på urbane kvaliteter som for eksempel et spennende utelivstilbud er viktig for å tiltrekke seg attraktive studenter.

Når Campus Fredrikstad nå står overfor en stor transformasjon, må man derfor stille seg spørsmålene: Hva kan campus gjøre for Fredrikstad, og hva kan Fredrikstad gjøre for campus?

Videre må man undersøke hvem dagens og morgendagens student er, og hvilke behov og drømmer hen har. Stadig flere tar høyere utdanning, og flest kvinner, men studentene har blitt eldre og studerer gjerne deltid. Digitalisering har muliggjort hjemmestudier, men samtidig viser undersøkelser at opplevelser og felleskap på campus fortsatt er viktig.

Disse, og en rekke andre perspektiver, ligger til grunn for vårt arbeide med transformasjonen av Campus Fredrikstad.

Campus Fredrikstads rolle i byutviklingen

De senere år har Fredrikstads omdømme som attraktiv by blitt styrket og prisbelønnet. Kommunevisjonen «Den lille verdensbyen» spiller på inntrykket av Fredrikstad som et sted som tilbyr urbane kvaliteter i verdensklasse. Med sine 81.000 innbyggere er Fredrikstad Norges 6. største by og har en sterk befolkningsvekst som ligger over flere av landets største byer. Det er en pågående, storstilt byutvikling på Værste-området hvor høgskolen ligger i dag. Dette endrer premissene for hvordan man må tenke og planlegge campus for fremtiden.

Til tross for at det snart har gått 20 år siden gangbrua fra Stortorvet til Værste-området ble åpnet, har høgskolen i liten grad klart å markere seg i bybildet. Bygningsmassen framstår som introvert og lukket mot omgivelsene. Det er vanskelig for utenforstående å få øye på hva slags aktivitet som foregår på innsiden. Dette til tross for at bygningene blant annet huser en av landets viktigste scenekunstutdannelser.

Forklaringen på dette ligger nok i at høgskolen de første årene lå litt for seg selv på utsiden av sentrum. Aktiviteten i bygningsmassen bærer preg av en introvert orientering hvor fokus på det indre liv har vært viktigere enn forholdet til omgivelsene. Ikke så rart kanskje, da omgivelsene stort sett har bestått av logistikkareal, asfalt og parkering.

Med utviklingen av Værste-området, Arena Fredrikstad, Dokka Syd og Trosvikstranda endres dette. Byen ekspanderer og omfavner campus fra alle kanter. Denne sentrumsutvidelsen, i kombinasjon med bygningsmassens omfattende behov for rehabilitering, er på mange måter en gavepakke. Timingen for å gjøre større inngripende tiltak i bygningsmassen kunne knapt vært bedre. Høgskolen har nå mulighet til å tilpasse seg et konkret fremtidsbilde omsluttet av urbane omgivelser med nye bygninger, gater og byrom.

En utadrettet campus

Campusutviklingsplanen har tatt utgangspunkt i og forsøkt å tilpasse seg denne fremtidige bysituasjonen. Det overordnede målet er at campus skal bli mer åpen og synlig i bybildet. Hovedgrepene går ut på å samle utadrettede funksjoner på gateplan og fysisk åpne opp byggets fasader med nye tydelige innganger og store vindusflater. På denne måten inviteres publikum inn til nye generøse fellesarealer.

Her har høgskolen og byen felles interesser. En mer utadrettet bycampus vil kunne gi synergieffekter mellom utdanningsinstitusjon, arbeidsliv og kulturliv. Campus Fredrikstads beliggenhet, tett på et stadig mer levende sentrum, har korte avstander til kollektivtransport og urbane kvaliteter som handel, kultur, kafeer og byliv. I campus-

utviklingen må dette forstås som en unik sjanse, som gir Campus Fredrikstad store fordeler sammenliknet med mange av landets høgskoler med en mer perifer beliggenhet.

I lys av urbaniseringen, bør Campus Fredrikstad ikke bare forstås som en lukket infrastruktur og undervisningssted, men som del av et levende og attraktivt sentrum. I framtiden vil uterommene være en viktigere del av lærestedet enn det er i dag. De unike opplevelsene man kan tilby brukerne av lærestedet blir et viktig skille mellom den digitale læringsopplevelsen og den fysiske campus. Å satse på å tiltrekke seg både brukere og besøkende gjennom parker, plasser, serveringssteder og møteplasser vil styrke utdanningsinstitusjonen og byen gjensidig.

Stor grad av gjenbruk

Bygningsmassen HiØ disponerer er kompleks og sammensatt, og eiendomsbesitter SBB Samfunnsbygg har planer om omfattende rehabilitering. SBB er Nordens største eier og utvikler av sosial infrastruktur og har erfaring med bygge og tilrettelegge for fleksible undervisningsbygg. Arkitektgruppen Rodeo og Rebuilding har tidligere arbeidet med campusutvikling og mulighetsstudier for NTNU i Trondheim, Universitetet i Tromsø og Universitetet i Oslo, alle med sterkt fokus på transformasjon av eksisterende bygningsmasse for å møte morgendagens arbeids- og studiehverdag. Våre felles innledende analyser avdekket store utfordringer knyttet til intern sirkulasjon og orientering, i tillegg til at byggene fremsto innadvendte og lukkede mot byen.

I mulighetsstudiene som ble utført i forbindelse med campusutviklingsplanen har det derfor vært et stort fokus på transformasjon, gjenbruk og ombruk av dagens bygningsmasse. Målet er å ta vare på mest mulig av eksisterende bygningsmasse, men gjøre inngrep og tilpasninger som bedre tilrettelegger for fremtidens arbeids- og studiehverdag.

Det er også sett på muligheten for å tilføre ny bygningsmasse for å gi de beste løsningene for høgskolen. Et av scenarioene vi foreslår viser et helt nytt og stort tilbygg på sju etasjer som griper inn i eksisterende bygningsmasse. Bygget tilrettelegger for bedre sirkulasjon og åpner opp med en ny hovedinngang mot Stadion. Grepet gir campus bedre tilgjengelighet og gjør det lettere å orientere seg i bygget for brukerne. Samtidig gis mer rom og en bedre arkitektonisk tilpasning til Administrasjonsbygget, slik at dette bygget av arkitekt Arnstein Arneberg kommer mer til sin rett.

Uavhengig hvilke løsninger høgskolen skulle velge vil det kreve store investeringer, men vi er overbevist om at både Høgskolen og Fredrikstad by er tjent med en videre sameksistens hvor de kan spille mer på lag og gjøre hverandre bedre.