I et av byens siste bakgårdsverksteder forvandles fjell til minnesmerker.
Du har trolig kjørt forbi St. Croix gate 2, som ligger like bortenfor innkjøringen til Bydalen ved brohodet. Inne i hagen er gravstøtter pent oppstilt utenfor en hvit murbygning, langsmed gjerdet og under en baldakin på plenen. Vakre bokstaver fra et annet tiår malt på den hvite murveggen forklarer det uvanlige synet: Fredrikstad Sten- og Monumentforretning.
– Jeg lager gravmonumenter, og av og til bygningsdeler i sten, portstolper og lignende, forteller Tore Magnussen (53). Han er innehaver av Fredrikstad Sten- og Monumentforretning og 3. generasjon stenhogger. Han er en trivelig kar som tilbringer dagene med hammer og meisel i verkstedet som hans bestefar opprettet i 1930.
– Bestefar var stenhogger fra Sverige. Han begynte som kilegutt i stenbruddene i Torsnes. Med tiden jobbet han seg opp til å bli finstenhuggermester, og opprettet dette firmaet, sier Tore.
Hans arbeidsdag består i å forme og pynte stener etter kundenes ønsker. Noen stener skal blankpoleres, mens andre skal ha på navn til flere familiemedlemmer.
– Noen kunder har en klar formening om hva de ønsker. Det er mye å velge mellom når det gjelder både type sten, hva slags form den skal ha, tekst og ornamentikk. Det er tilfredsstillende med en gravstøtte som reflekterer den avdødes personlighet, mener Tore.
Han liker seg best når han kan hogge ut ornamenter og på andre måter bruke håndverket til fulle.
Vegg i vegg med monumentforretningen ligger Tore Magnussens barndomshjem. Som guttunge på sekstitallet var han vitne til miljøet av fem–seks stenhoggere som jobbet i bestefarens verksted. Bak verkstedet lå en smie, og på kveldene kom en smed for å ”sette opp verktøyet”. Det vil si at han smidde dem skarpe så de var klare for neste arbeidsdag.
– Jeg er glad for at jeg fikk oppleve disse arbeidsfolkene. Det var litt av noen karer. Når meiselen gjorde et feilhogg, kunne disse gutta banne sammenhengende i en halvtime uten å gjenta seg sjøl, humrer Tore.
Tore tok en omvei med utdannelse som bygningsingeniør og ti års arbeid i hovedstaden, før han og kona vendte nesa hjemover og han på nytt trådte inn i farens verksted, nå som kollega.
– Faren min og jeg fikk jobbe sammen i femten fine år. De siste seks årene har jeg jobbet alene, bare med denne som kollega, smiler Tore og nikker mot radioen.
Det er mye ved Fredrikstad Sten- og Monumentforretning som vitner om nøysomhet og gjenbruk. Sentralt i Tores verksted står en stor sag som brukes til å kappe sten. Den har stått der siden bestefaren bygde verkstedet i 1930, et vidunder i grovt støpejern på betongfundament og med enkel mekanikk.
– Jeg smører den et par ganger i året, og så går den som ei kule. Til sammenligning må tilsvarende nyere sager gjerne skiftes ut hyppig fordi de ryker, sier Tore.
Et fint lag med pussestøv ligger over hyller og bord i verkstedet og favner rundt tre generasjoners bedriftshistorie i Fredrikstad. Kundene har alltid funnet veien dit, uten at det annonseres.
– Jeg prøver alltid å få til det kundene ønsker. Det umulige er ikke umulig, det tar bare litt lengre tid, slår Tore Magnussen fast med et smil.
«Det umulige er ikke umulig, det tar bare litt lengre tid»
Hvert år frigjøres plass på kirkegårdene fordi gamle gravsteder blir slettet. De gamle gravstenene blir ofte destruert, men det er fullt mulig å bruke dem på nytt. Kontakt kirkegården og spør om de har stener som ikke lenger er i bruk. Betingelsen for å få en slik sten er at en stenhogger kommer og henter den, under en forpliktelse om å fjerne navn og annen skrift før stenen brukes på nytt.