Politiker i Bymiljølista, SFO-leder ved Borge skole og frilansjournalist Jan-Kåre Fjeld tar oss med på en fredsmarsj i Fredrikstad Sentrum.
– Jeg er her fra byen. Med unntak av fire år i Kristiansand har jeg bodd i Fredrikstad hele mitt liv. Jeg er fra Sellebakk, men jeg føler vel egentlig ikke at jeg gjør de tingene jeg gjør for Fredrikstad. Fredsmarsjen og andre ting som engasjerer meg hadde jeg nok drevet med uansett hvor jeg bodde. Samtidig må jeg si at det å arbeide med 12 mill race, og organisasjonene som bidrar der, er noe jeg synes er flott. Jeg er jo også blitt politiker, selv om det ikke var noe jeg ba om å bli, og det er fint å få sette et preg på byens utforming på den måten også.
Jeg har bevisst brukt gågata i forbindelse med fredsmarsjen gjennom mange år. For meg er gågata ryggraden til det jeg vil at en by skal være. Der skal det skje ting, det skal være liv og røre. I gågata setter vi dagsorden ved å få vår sak frem i det offentlige rom. At vi begynte med fredsmarsjen var mitt valg, og at vi valgte å bruke gågata bevisst kom av at vi så den som nervetråden i bybildet.
Som medlem av Bymiljølista har jeg bidratt til byutvikling lenge. Vi er stolte av å ha frontet gratis ferge og et utvidet fergetilbud. Der har vi fått støtte av andre partier, og det er moro å se at dette er noe som virkelig gleder byens befolkning. Lekeparken i Kirkeparken er også vår fortjeneste, og den er blitt tatt godt i mot. Nå synes jeg det er veldig gøy at vi har fått gjennomslag for 1 million kroner til lekepark på Holmen. Det er jeg glad for og stolt av.
Det er vanskelig å bestemme at folk skal bruke byen mer, men jeg ønsker meg et bysentrum som brukes av mennesker. Det betyr et enda mer bilfritt sentrum, uten at det blir folketomt. Med tusenvis av parkeringsplasser er det plasser nok, men jeg vil ha bilene vekk slik at byrommet preges av mennesker. Da får vi liv og røre, sang og spill. Jeg er glad for det nye Stortorvet, og det som blir gjort der – det blir kjempeflott. Det vil jeg gjerne ha mer av, så skaper vi en by for menneskene her.
Den gamle trehusbebyggelsen i sentrum går jeg forbi hver uke. Byggene ved Ferner Jacobsen og McDonalds må vi ikke ta bort. Vi må ikke ta bort alle symbolene på en annen tid. Det gamle viser at en by preges av forskjellige epoker. Trehusene vi har igjen må få stå. Det bør være lyst og tilgjengelig ned mot elva. I mitt fremtidige Fredrikstad bor det mer folk i sentrum. Jeg tar gjerne noen høyhus også, men de må ikke nødvendigvis ligge midt i sentrum. I barne-tv-serien Portveien 2 snakket de om de fire elementene ild, jord, luft og vann. Det trenger byen vår også, ild i form av varme mellom mennesker, jord i form av grønne parker, frisk luft å puste inn, og vannet vi har i elva vår. Får vi til det har vi kommet langt.