Fredrikstad trenger en stor grønn lunge for å puste
En sammenhengende park – et treffsted med mennesker – som strekker seg fra Lykkebergparken ved Rådhuset helt bort til Fredrikstad bibliotek. Det ville for alvor ha endret Fredrikstad sentrum og gitt byen en grønn lunge som hadde gitt oss pusterom.
Det er ikke mange ukene siden Fredrikstad kommune la frem sin nye arealplan for det neste tiåret. I realiteten er dette en masterplan for byen som vil legge premissene for hvordan Fredrikstad og ikke minst sentrum vil utvikle seg de neste 50 og 100 årene. Intet mindre.
Arealplanen kan bli like definerende for Fredrikstad som gatestrukturen og bydelene ble da byen gradvis flyttet fra «Gamlebyen» over til Forstaden på slutten av 1800-tallet. Nå tegnes et nytt kart over byen. Det er også grunnen til at så mange som mulig bør engasjere seg i arealplanen og lese den med lupe: Den er når ideene og forslagene her får motstand og blir utfordret og drøftet, vi får se om de holder vann og kanskje sørge for at de blir enda bedre.
Men enda viktigere: Trår vi feil i byplanleggingen nå, vil skaden være svært vanskelig å rette opp. Bare se rundt deg: Byen vår har flere slike eksempler i dag. Som daglig leder av Litteraturhuset Fredrikstad ligger jeg unna partipolitikk. Den er det over to tiår siden jeg forlot. Men litteraturhuset har fra starten vært et byutviklingsprosjekt. Vi jobber for å gjøre Fredrikstad til en mer attraktiv by. Det gjør vi gjennom å drive Litteraturhuset og å fylle det med godt innhold. Men det betyr at vi også er opptatt av hvordan byen ellers utvikler seg.
Utkastet til ny arealplan foreslår en massiv fortetting i Fredrikstad sentrum. Det skal bygges tusenvis av nye boliger de neste tiårene. Kommunen kommer til å runde 100.000 innbyggere – og veksten skal i all hovedsak komme i sentrum. Fortettingen betyr at vi får en bykjerne som spesielt mange barn og barnefamilier kommer til å flytte til. I tillegg til alle andre som bor og skal bo her. De skal bo trangere og ofte i høyden.
Dette vil stille helt spesielle krav til planleggingen av fremtidens Fredrikstad sentrum. Det er ikke først og fremst bilene vi skal forme byen for, men mennesker som skal bo her.
En av de, etter min mening, tabbene fra fortiden som vi lever med i dag, er dagens Kråkerøybro. Broen er fin i seg selv den, men tenk etter: Daglig loser vi en endeløs strøm av biler rett gjennom en flott park, midt i Fredrikstad sentrum. Veien deler brutalt parken i to: I Lykkebergparken, som er for liten til at den er noe særlig mer enn en grønn flekk. Og Kirkeparken, som er større og som har flere kvaliteter, men som likevel ikke blir den parken den kunne ha vært. Som en kniv skjærer en støyende og trafikkert fylkesvei rett gjennom den.
Tenk om vi kunne ha fått en sammenhengende park, fra rådhuset helt bort til Fredrikstad bibliotek og mot Isegran. En sammenhengende åre som kunne ha vært den store grønne lungen som ville ha gitt byen vår både oksygen og livskraft.