Farvel Østfold!
Etter 358 år er det slutt. Østfold fylkeskommune er historie. Det spørsmålet mange bør stille seg nå er: Hvordan skal Fredrikstad finne sin plass i det nye storfylket Viken?
Tekst: Roy F. Conradi Andersen
Det er mulig å forstå at mange ikke finner noen mening i Viken fylkeskommune, at de ikke bryr seg: Det er en pussig geografisk konstruksjon – avstandene blir store, og noen felles identitet er vanskelig å få øye på. Mange har brukt mye krefter på å skjelle ut Viken før fylket er født. Selv har jeg et mer avslappet og pragmatisk forhold til det hele: Viken kommer – og det må vi forholde oss til og gjøre det beste ut av.
For nå deles kortene ut på nytt. Det må Fredrikstad utnytte.
Hva vi derimot ikke kan, er å lukke øynene og trekke på skuldrene. For Viken blir en koloss i fylkes-Norge, med 1,2 millioner mennesker – og med muskler som ingen andre fylker er i nærheten av. Og siden fylkeskjempen nå er i støpeskjeen, blir de neste to-tre årene svært viktige. Det pågår en kamp internt i Viken. Hvem skal bli de ledende byene og de mest vitale sentraene?
Ikke lenger størst
Fra 1. januar 2020 kan ikke lenger Fredrikstad slå seg på brystet som fylkes største by. Det har, selv om mange lenger nord sikkert er uenig, vært et solid fortrinn. Vi har vært storebroren i Østfold som de mindre søsknene har sett på med misunnelse og noen ganger forakt, men også med en dårlig skjult beundring. Slik er det å være størst. For kjøttvekta rår.
Nå skal vi veies på nytt. I kamp mot flere tungvektere som ønsker å slå fra seg.
Inntil i fjor høst jobbet jeg som kommunikasjonsansvarlig i tidlig graviditetsfase av Viken, og før det som informasjonssjef i Østfold fylkeskommune. Det som er mange tegn på at den lokaliseringskampen vi alltid har slitt med i Østfold, fordi vi unner hverandre så lite, kan komme til å fortsette inn i Viken. I alle fall i starten.
Viken består av dagens Buskerud, Østfold og Akershus fylkeskommuner. Det er tre geografiske områder med hver sin identitet, med stolte og selvsikre byområder og fylkeskommuner med sine strukturer, organisasjoner og ansatte. Disse skal nå inn i noe større, og det vil være naivt å tro at mange politikere og ansatte fra de tre ulike fylkene ikke vil fortsette å kjempe for sine områder og byer. Ikke alltid, selvsagt, men også i Viken gjelder regelen om at «all politics is local».
Hvem skal få?
De neste årene skal det fattes en rekke viktige beslutninger i Viken om hvor institusjoner skal ligge, hvem som skal få penger, hvor det skal satses – og ikke. Det gjelder samferdselsprosjekter, videregående skoler, kultur og mye annet. Og det er ikke uten videre gitt at Fredrikstad kommer ut som vinner her. For la oss ta en nærmere titt på kjøttvekta:
Dette er befolkningstallet i de største kommunene/byene i Akershus, Østfold og Buskerud før sammenslåingen ved nyttår. Tallene er fra 2018:
Bærum: 125.454
Fredrikstad: 80.977
Drammen: 68.713
Asker: 61.926
Sarpsborg: 55.543
Dette ser vel ikke så verst ut, er det lett å tenke. Men så kommer jokeren: Også kommunekartet kommer til å bli endret fra 1. januar 2020. Ikke bare får vi nye fylkeskommuner, det blir også en rekke kommunesammenslåinger over hele landet. Dermed blir de største kommune og byene i Viken slik fra 1. januar (basert på 2018-tall):
Bærum: 125.454
Drammen: 100.302 (Drammen, Svelvik og Nedre Eiker)
Asker: 92.828 (Asker, Røyken og Hurum)
Lillestrøm: 83.821 (Skedsmo, Fet og Sørum)
Fredrikstad: 80.977
Nordre Follo: 58.058 (Ski og Oppegård)
Sarpsborg: 55.543
Jeg påstår ikke at folketall alene er det viktigste når fylkespolitikerne skal fatte sine beslutninger, for noen ganger det er motsatt. Men det som vil skje, er at disse nye folkerike kommunene vil komme inn i Viken med entusiasme og ikke minst selvtillit på grunn av størrelsen – og de vil selvsagt kreve sin plass. Og her betyr kjøttvekta mye.
Mange fortrinn
Fredrikstad har mange fortrinn. Det er en spennende by der det skjer mye. Så det er ingen grunn for oss å stå med lua i hånden, tvert imot. Men hvordan vi skal finne vår plass i Viken, når vi ikke lenger er blant de helt store. Det krever en strategi: Hva skal være våre fortrinn? Hva er viktig for oss å markere oss på? Hvilken posisjon skal vi ha? Og hva ønsker vi å være – og å få ut av – Viken? Hvordan jobber vi for å posisjonere byen vår i kamp mot flere andre?
Kultursjef Ole-Henrik Holøs Pettersen var inne på dette i et intervju med Fredriksstad Blad i april. Her sier han at han ser konturene av en sentralisering av fagmiljøer i Viken, der både fylkebiblioteket og Østfold kulturutvikling kan forsvinne fra Fredrikstad. Også innen teatermiljøet pågår det nok en stille kamp i kulissene. Jeg vil for eksempel tro at Brageteatret i Drammen har ambisjoner om å bli det ledende teatermiljøet i Viken. Det kan utfordre regionteatret i Østfold, med base i Fredrikstad.
Og slike skjulte maktkamper pågår ganske sikkert innen mange fagmiljøer langt ut over kultursektoren.
Så da spørs det: Hva er Fredrikstads plan? Hvordan svarer vi? Og hvilke slag vil vi kjempe?
Jeg vil tro og håpe at det jobbes med dette i rådhuset. Men administrasjonen kan ikke løse dette alene. Her må også det politiske miljøet ta det nye landskapet inn over seg. For når det kjempes om posisjoner i Viken, da gjelder det å ha innflytelse. Og det er det særlig én oppskrift på: Man må ha gode folk plassert sentralt der beslutningene tas.
Mandag 20. januar 2020, kl 19.00, holder vi gravøl for Østfold på Litteraturhuset Fredrikstad. Da inviterer vi til stort folkemøte om Fredrikstad, Sarpsborg og Østfold-byenes fremtid i det nye storfylket. Se litthusfred.no for mer informasjon. Møt opp og si din mening!