Et levende hus
Utenpå: Fargerik graffiti og 140 år gamle mursteiner. Inni: En aktivitetsmeny like bugnende og mangfoldig som menneskene som møtes her. På St. Croix-huset er det rom for alt og alle.
Tekst: Helga Johanne Størdal
St. Croix-huset lever. 27 år etter åpningen er huset for en veteran å regne i kulturhus-Norge, men i ånden er det stadig en nysgjerrig, foranderlig og mangfoldig ungdom. Når Heidi Kulsli, virksomhetsleder for Blå Grotte og St. Croix, ønsker oss velkommen en varm augustdag, vinker hun oss inn i det aller nyeste værestedet i et forhenværende sykkelskur.
– Vi får aldri for mange rom, ler hun. Her så vi et uutnyttet potensial, og det ble pusset opp etter Kulsli-metoden. Vi tok den malinga vi hadde og fikk det gjort! På St. Croix-huset er vi i en evigvarende prosess, og huset er til enhver tid et resultat av de folkene som er her og behovene deres. Derfor er det stadig i utvikling.
St. Croix-modellen
Selv om huset er i forandring, hviler det på de samme underliggende prinsippene. Ting kan virke skiftende og tilfeldig på overflaten, men under flyter en elv av gode intensjoner. Heidi Kulsli holder opp de viktigste.
– St. Croix-huset er først og fremst et mangfoldig hus for alle. En del kan tro at det er et ungdomshus, men det har det faktisk aldri vært. Det er riktignok kjent for en levende hiphop-kultur og graffiti på veggene, men her er det et tilbud for folk i alle aldre og med alle typer bakgrunner. Og det er det viktigste: Å være en møteplass der helt ulike mennesker kommer sammen. For når vi møtes, øker forståelsen for de som er annerledes. På St. Croix vil vi ha baser, ikke båser. I fagrapporten som ble lagd etter ti års drift av huset, fikk modellen vår et eget navn: St. Croix-modellen.
Hvilke aktiviteter som foregår her, kommer an på hvem som til enhver tid befolker huset. Nå for tida rommer det alt fra babysang til pensjonistbridge, fra teaterverksted og keramikkurs til rockeværste. Og hiphop-kulturen som har bodd her hele tiden, er fremdeles hjemme her, nå i form av St. Croix-kollektivet. Huset framstår i dag som en harmonisk og fargerik smeltedigel, men veien fram hit var verken kort eller fri for humper.
Fra skole til kulturhus – en lang vei
Historien om St. Croix-huset starter så tidlig som i 1980. På denne tida var det mange ungdommer i Norge som savnet et sted å være, og mange steder okkuperte de tomme hus. Også i Fredrikstad var en gjeng unge på let etter et sted å samles, og de okkuperte en gammel skole. En kald vinternatt i 1984 brant dessverre dette huset, og ungdommene sto uten værested igjen. Kultursjefen fikk i oppgave å finne egnede kommunale lokaler, og etter hvert dukket gamle St.Croix skole opp som en mulighet. Vedtaket i bystyret som godkjente dette, kom riktignok ikke før i 1989, men innen den tid hadde Kiwanis og 15 andre ideelle organisasjoner i Fredrikstad kommet på banen med støtteaksjoner og midler til tiltaket. Enkelte politikere engasjerte seg også, og en delegasjon ble sendt til Danmark på inspirasjonstur.
– I Danmark har de noe som heter «medborgerhus», og disse ble en viktig inspirasjonskilde for oppbyggingen av St. Croix-huset, forteller Heidi Kulsli. Det var altså fra starten av et hus for alle samfunnsborgere, ikke bare for ungdommer. Fra Danmark hentet vi ideer om å bygge huset nedenfra og opp og fylle det med innhold som menneskene selv ser som meningsfylt. Dette er demokrati og likeverd i praksis!
Hverdag og fest
Ikke før i 1991 åpnet dørene for det ferdige St. Croix-huset. Skjønt, ferdig har det jo aldri blitt, det er jo selve poenget med huset. Her syder det av liv og aktivitet hele skoleåret, og det er ikke sjelden at det er vanskelig å finne rom for alt og alle som ønsker plass her. Derfor er nye rom, som et gammelt sykkelskur, alltid kjærkomne, og derfor må det males og pusses hele sommeren. For etter et aktivt år er det mye å reparere. Om sommeren trør frivillige krefter og ansatte til og gjør huset i stand til en ny sesong. I tillegg til de frivillige har St. Croix-huset i dag 10,1 årsverk. De som jobber her, har ulike styrker og kunnskaper, men de deler den samme visjonen.
– Her handler det om å gi ulike mennesker en mulighet, sier Heidi Kulsli. Ingen har monopol på sjanger og smak, og vi er opptatt av respekten for de som tenker annerledes. Har du en god idé du har lyst til å prøve ut, kan vi fungere som fødselshjelpere. Enten du vil sette i gang et verksted eller trenger et øvingsrom, kan St. Croix-huset være det du trenger. Dette er et sted for både hverdag og fest!
Kaféen
Et besøk på St. Croix-huset er ikke komplett uten en visitt i kaféen. Alles veier fører innom St. Croix-husets pulserende hjerte, med ildrødt gulv, grønne planter og fargerike gjenbruksmøbler. Her er alle hjemme, enten det er den somaliske kvinnegruppa, barnehager på bytur, folk med utviklingshemning på dagtilbud, ungdommer eller eldre. Kaféen er blitt en ren vegetarkafé, og miljøperspektivet og gjenbrukstanken er helt sentral. Her, som i huset for øvrig, er de opptatt av miljøet i mer enn én forstand. Alt kan gjenbrukes, enten det er møbler, malingsrester eller mennesker som trenger en ny sjanse. Kafé St. Croix er et sted der mennesker møtes – og fordommer forsvinner.
