En levende strek
Lisa Aisato har tegnet seg inn i nordmenns hjerter med sine illustrasjoner av mennesker i alle livets faser. Men det måtte en østfolding til for at hun skulle tørre å satse på egen strek.
Tekst: Helga Johanne Størdal
Du kjenner den helt sikkert igjen, den karakteristiske krøllete, levende streken til Lisa Aisato. Gjennom 10 år som ukentlig illustratør i Dagbladet er hun blitt allemannseie, og tusenvis av nordmenn i alle aldre har gledet seg over de tallrike bøkene hennes. I disse dager reiser hun rundt og promoterer den siste boka si, Livet – illustrert, som har fått fantastisk mottakelse i ledende medier.
– Jeg ble helt rørt av anmeldelsen til NRK, for eksempel, det er så godt når anmelderne skjønner hva en vil. Det er ganske skummelt å gi ut bøker alene, da har man ingen andre å skylde på. Å gi ut bøker sammen med andre som å kle av seg til undertøyet, mens når du gir ut bøker alene, kler du deg helt naken, forklarer Aisato.
Livsfaser
Livet – illustrert er inndelt i 6 livsfaser – barneliv, ungdomsliv, et eget liv, et nytt liv, voksenliv og et langt liv – og inneholder 94 bilder med korte bildetekster til. Boka er lagd for et voksent publikum, så her er det få bilder fra alle de populære barnebøkene hennes. Halvparten av bildene er fra Dagbladet, hvor hun har levert tegninger hver eneste uke i 10 år, med unntak av den uka hun fødte sitt første barn. I Dagbladet har hun fått bryne seg på en mengde ulike temaer, alt fra skole, samliv, sex og rus til barndom, og ofte med høyt tidspress. Det liker hun.
– Jeg jobber best under press. Det er ganske hektisk, men det er gøy å illustrere så mye forskjellig. Det hender jeg må levere fra meg ting før jeg er fornøyd, men så kommer det stadig nye sjanser. Man kan jobbe til man blir gæern, flikke og pusse, men da kan det jo også bli for polert. Jeg jobber med å lage noe som resonnerer, å få det inn i en kontekst så det fungerer, forteller Lisa Aisato.
Lisa jobber veldig intuitivt og inspireres av alt mulig. Tekster skaper bilder i hodet, men det kan like gjerne være gamle menn på gata med artig holdning, eller folk på tv med fin munn… Hun illustrerer eget hode med et bilde:
– Jeg tenker at jeg befinner meg på et åpent hav med speedbåter av ideer som farer forbi. Og så er det bare å hive seg på før de forsvinner!
Knagger for forståelse
Aisato tar mye utgangspunkt i eget liv når hun tegner. Men for å kunne illustrere livsfaser hun selv ikke har opplevd ennå, har hun gått grundig til verks og intervjuet folk i ulike aldre for å kunne forstå hvilke følelser man kjenner på, og hvilke milepæler man passerer. Hun hadde også mange fine togturer med Klaus Hagerup i forbindelse med Jenta som ville redde bøkene, med gode samtaler om det å våkne opp og ikke kjenne igjen den man ser i speilet – å se en syttiåring når den man kjenner inni er tjueto. Researchen har tydeligvis kastet av seg.
En sentral østfolding
Selv befinner hun seg et sted mellom nytt liv– og voksenliv-fasene og er godt fornøyd med det. Og gjennom hennes eget liv snirkler det seg en tydelig rød tråd: Tegning inspirert av gode historier. Lisas mor jobbet i forlag og leste masse for døtrene. Ut av dette sprang Lisas favoritthobby: Mamma leste, Lisa tegnet. Og det er i grunnen det samme hun driver med i dag, bare at moren er byttet ut med lydbøker og podcaster. Ut av dette har livet og hverdagene sprunget ut. Lisas tegning til bøker og livshistorier er blitt både livsstil og levevei. Men for at dette skulle bli mer enn en favoritthobby, måtte det en østfolding til. Østfoldingen het Einar, og det faktum at han snakket Østfold-dialekt, var en medvirkende årsak til at Lisa falt pladask.
– Da jeg var liten, hadde familien venner på Kråkerøy som vi besøkte ofte. Det gjorde at Østfold-dialekt for meg blir forbundet med gode barndomsminner og noe varmt og trygt. Så da Einar åpnet munnen og det kom østfoldsk tonefall ut, ble jeg enda mer forelska, ler hun.
Og siden var det samme østfolding som ga henne den dytten og det rommet hun trengte for å komme i gang. Etter studiene jobbet Lisa på kafé og syntes det var vanskelig og skummelt å satse på tegningen. – Gi det 2 år, sa Einar, så ser vi hvordan det går. Det gjorde Lisa, og det gikk over all forventning.
– Man trenger noen som tror på en, konkluderer Lisa, særlig når en ikke helt tror på seg selv.
Jobb for 5
I dag er tegningen blitt jobb for 5: 3 damer som jobber med rettigheter og nettbutikk, og tidligere nevnte mann som er manager og sjef for damene. Selv trives Lisa best når hun får tegne i fred med en bok på øret. I høst har hun bokfri for første gang og driver bare promotering av Livet, men etter jul starter hun opp med et nytt manus av Maja Lunde. Samarbeidet som fikk en brakstart med Snøsøsteren, skal bli en serie på 4 bøker, en for hver årstid. Etter vinter kommer våren, naturlig nok, og Lisa gleder seg skikkelig.
– Det manuset er en illustratørs drøm! Dette er også en barnebok, men mer kan jeg ikke si, smiler hun lurt. Men før vi kommer så langt, har jeg åpent julemarked i Prestehavna på Skjærhalden med gløgg og pepperkaker og trekkspillmusikk. Det blir også veldig hyggelig!
Lisa Aisato
- Illustratør, forfatter og billedkunstner med norsk mor og gambisk far
- Fast illustratør i Dagbladet siden 2009
- Bokdebuterte i 2008, har siden illustrert trettiseks bøker og gitt ut sju egne
- Bor på Skjærhalden med mann og 2 barn, bodde tidligere på Kråkerøy
- Aktuell med boka Livet – illustrert (Kagge)
- Holder åpent julemarked i galleriet sitt på Skjærhalden 5.—8. desember
