Da sentrum fikk nye signalbygg
Fredrikstad brannstasjon, Fokusgården på Stortorvet og Stabburets Matcenter ble alle utformet av Arne Bang Larsen (1921-1988). Med disse markante bygningene var han én av arkitektene som bidro til sterkt til Fredrikstad sentrums utforming i den rivende utviklingsfasen på 1950- og 60-tallet.
Tekst: Lars Ole Klavestad
Fredrikstad brannstasjon er en sentral institusjon i byen. For tiden er den under rehabilitering. Med sin beliggenhet tett inntil byens mest trafikkerte kryss, St. Croix-krysset, fungerer den som et landemerke. «Brannstasjonen» er et kjent begrep alle innbyggerne i byen kan bruke når de skal forklare veien til sted. At bygningen er så innarbeidet i folks bevissthet skyldes det karakteristiske formspråket og i særlig grad det høye tårnet. Fredrikstad brannstasjon ble oppført i 1961 og er tegnet av arkitekt Arne Bang Larsen sammen med medarbeiderne Berent A. Moe og Arne E. Oldem. Den er et godt eksempel på 60-tallets modernisme. I bladet Byggekunst i 1962 skriver arkitekten: «Ved anlegg av denne art står man derfor foran et bygg med industriell karakter, med garasjer og verksteder. I tillegg kommer administrasjonen og mannskapenes oppholds- og velferdsrom. Stasjonen er et offentlig bygg og med brannkorpsets popularitet krever dette en form for monumentalitet av bygget. Stasjonen må ikke gjemmes bort i en avkrok som en alminnelig garasje». Han la også vekt på brannvesenets popularitet blant barn, og at nysgjerrige unge gutter måtte ha porter å titte inn i.
Den nye stasjonen i Fredrikstad hadde på 1960-tallet et slukningsdistrikt på nærmere 60 000 mennesker. Den ble derfor plassert sentralt i byen med gode utrykningsmuligheter. Tomta var forholdsvis liten, men dette ble bøtet på ved å bygge en større kjørbar kjellerhall, som skulle vise seg å bli en av stasjonens mest brukte rom og vel egnet for mange gjøremål for brannvesenet.
Videre ble det laget en øvre gårdsplass over verkstedet som en usjenert oppholdsplass for mannskapet og vel egnet for øvelser og friluftsgymnastikk.
Som i alle nyere stasjoner ble det ved utformingen lagt aller størst vekt på utrykninger og vedlikehold av materiell. Ved utformingen ble det tatt særlig hensyn til konsentrasjon og åpenhet, korte forbindelseslinjer og lett oversikt i anlegget.
Fokusgården på Stortorvet
Et annet viktig bygg fra arkitekt Bang Larsens hånd er Fokusgården på Stortorvet, eller Idungården som den også ble kalt tidligere. Den ble åpnet i 1962. Dette var byens første og eneste høyhus, og det ble bygd som en fondvegg på torvet. Bygningen huset forsikringsselskapet Idun, men det ble best kjent fordi det huset et av landets første kjøpesenter – Fokus. Dette var noe helt nytt og enestående i norsk varehandel, ikke bare på grunn av sin størrelse, men også fordi det var samarbeid mellom forretningsdrivende. Bygget inneholdt dessuten Fredrikstads første rulletrapp. På åpningsdagen 5. desember 1962 var torvet smekk fullt av nysgjerrige byborgere. Bygningen har seks etasjer, samt en tilbaketrukket etasje på toppen. Den danner en slak bue mot torvet og avgrenser dermed Fredrikstads største byrom på en god måte. Mot Farmanns gate overlappes høyblokka av en lavere fløy. Fasaden mot torvet er inndelt i et stort rutenett av rektangulære felt bestående av vindusfelt og blågrønne flater. Et fast mønster av horisontale og vertikale smale, lyse bånd deler opp den store, konkave fasaden. De fire øvre etasjene løftes av en tyngre, utkraget sokkel hvor søyler og store vindusflater definerer skillet mellom forretningsdelen og kontordelen. Denne nedre delen har betong i fasadene. Bygningen har klare fellestrekk med Norske Folk-gården i Nygaardsgata 3, tegnet av Aksel Fronths Arkitektkontor i 1958-59. Etter at Idungården var ferdig, flyttet Bang Larsen inn der med sitt kontor. Kjøpesenteret i bygningens to første etasjer er for lengst flyttet ut og er erstattet med andre virksomheter.
Arne Bang Larsen var en av de store arkitektene i Fredrikstad i etterkrigstiden. En rekke skoler, institusjoner, industrianlegg og boliger er signert hans navnetrekk. En viktig oppdragsgiver var Gunnar Nilsen, gründeren av Stabburet. Arne Bang Larsen var Stabburets faste arkitekt fra 1954. På 50-tallet tegnet han både industrianlegget på Råbekken, Stabburets Matcenter i sentrum, samt Nilsens bolig i Fagerliveien.
«Dette var noe heltnytt og enestående i norsk varehandel»
Stabburet Matcenter
I 1956 kjøpte Gunnar Nilsen opp tre nabotomter til Brochs gate 3/5 i Fredrikstad sentrum, hvor matbutikken holdt hus. Målet var å starte en selvbetjeningsforretning. Det nye Stabburets Matcenter, formet av arkitekt Bang Larsen, åpnet 3. desember 1957. Hele første etasje var på 473 m2 med selvbetjening for kolonial og påleggsvarer, betjente kjøtt- og delikatessedisker, fire kassadisker og eget pølsemakeri. I andre etasje var det blant annet kafeteria. Butikken var så nyskapende og lønnsom at den ble studert med stor interesse av bransjefolk fra både inn- og utland. Bygningen fikk et karakteristisk utseende. Inngangspartiet mot krysset Brochs gate / Torbjørns gate (nåværende Gunnar Nilsens gate), med en vertikalt buet baldakin, var litt av symbolet på Stabburets Matcenter. Grunnetasjen hadde utstillingsvinduer mot gata, mens de to øvre etasjene var kledd med lyse fasadeplater. Før bygningen fikk sitt endelige uttrykk var den gjennom flere runder på tegnebrettet. I 1971 ble det igjen gjort store endringer. I dag inngår bygningen som en del av Torvbyen, men de opprinnelige fasadene er knapt gjenkjennelige.
Arne Bang Larsen ble født i Oslo, men da han var seks år flyttet familien til Fredrikstad. Hans mor drev National Café på torvet. Arne Bang Larsen studerte arkitektur ved Norges Tekniske Høgskole i Trondheim. Sin første jobb fikk han i Fredrikstad bygningsvesen på 1950-tallet. Her arbeidet han i stor grad med overordnede planer og trafikkanalyser. Blant annet var han en av arkitektene for trafikksystemet omkring den nye Fredrikstadbrua inkludert den store rundkjøringa på Østsiden. På siste halvdel av 50-tallet startet han sitt eget arkitektkontor. Han bosatte seg i hovedstaden sammen med sin kone, som ikke ønsket å flytte sørover til Østfold. Med store oppdrag i Fredrikstad opprettet arkitekten kontor i byen og pendlet mye fram og tilbake. De første årene hadde han kontor i Storgata 12 eller det som i dag kalles Bjørnulfgården. Her bodde nemlig hans mor og hennes ugifte søster. De arbeidet begge ved caféen som lå diagonalt over gata. Kontoret var en del av leiligheten. Ellers var hytta på Skjæløy et viktig fristed. Hovedkontoret ble imidlertid i Oslo.
Arkitekt Arne Bang Larsen var bror av danseskolelærerinnen Randi Bang. Hun var gift med Per Gullord, som var skole- og sosialrådmann i Fredrikstad fra 1967 til 1990, og før det kontorsjef ved rådmannens kontor. Slik sett hadde arkitekten nære relasjoner til Fredrikstad kommune. Bang Larsen ble Fredrikstads mest benyttede skolearkitekt.
Artikkelforfatter Lars Ole Klavestad står blant annet bak boken «Arkitekturen i Fredrikstad», utgitt på Gyldenstierne forlag 2014. I boken kan du lese mye mer om parkene og mange spennende bygninger i Fredrikstad. Lars Ole Klavestad er landskapsarkitekt MNLA, forfatter og billedkunstner og driver Galleri KLAVESTADi Gamlebyen.