Cappuccino og tømmer i Forstaden
Hvor vi enn er i vår lille store by, finnes det spor av tidligere tiders nåtid.
Tekst: Stine I. Braseth-Ellingsen
Sentrumsmagasinet har møtt byantikvar Vegard Lie til en prat om hva som skjer når gammelt møter nytt i et bysentrum. Lie har selv foreslått å møte oss på Coffee & Chow.
– Dette lokalet er et utmerket eksempel på hvordan et gammelt bygg har fått beholde kvalitetene sine i møte med moderne bruk, sier Vegard Lie.
Kvalitetene er beholdt
Kafeen Coffee & Chow holder til i det som er uthuset til Wessman-gården i Storgata 8. I moderne tid har Fredrikstad-folk gått forbi denne bygningen og knapt enset den, kanskje med unntak av dem som har måttet knirke seg inn porten til bakgården for å komme til tannlegen i 2. etasje på Wessman-gården. Det var et uthus, en vegg mot gata.
For to år siden valgte imidlertid en dristig gårdeier og to nevenyttige kaféeiere på jakt etter et nytt lokale å åpne det gamle uthuset for kaffetørste Fredrikstad-boere.
– Mange ville ha revet et slikt uthus. Heldigvis ble det fanget opp av en eier som så mulighetene ved stedet. Her har de tatt vare på så mye som mulig, sier Vegard Lie mens han ser seg om på de grove tømmerveggene og naglene i taket. – Dette er en kilde til kunnskap og historie. Det nye føyer seg til det gamle, og på den måten blir det moderne. De har ikke forsøkt å lage noe liksom-gammelt.
En reise i tid
Den store inngangsdøra i glass er satt inn i det gamle inngangspartiet av tre, som om vi blir invitert inn til en annen tid. Når du sitter med en kopp kaffe i de hyggelige lokalene, kan du tenke på at du er på historisk grunn. La oss skru tiden noen hundreår tilbake og se på hvorfor akkurat dette bygget ble reist her, og hvilken funksjon det hadde i byen. Her er en historietime:
ʺFredrikstad ble anlagt i 1567, på østsiden av Glomma. (Det er dette vi i dag kjenner som Gamlebyen.) Byen ble lagt på østsiden fordi det her fantes store dyrkbare marker som kunne gi mat til byens befolkning. Vestsiden av elva var imidlertid også godt egnet, og etter hvert kom det til handelsaktivitet og skipstrafikk oppover Vesterelva. I 1735 fikk vestsiden status som forstad med rett til å drive handel, og det offisielle navnet på bydelen ble Forstaden.
– Forstaden var en dynamisk og mangfoldig by, forteller byantikvaren.
Kjøpmannsgårdene i Forstaden besto gjerne av uthus, et representativt hovedhus med forhage og lastetomter ned mot elva. Næringsarealet var knyttet til elva som transportåre og havn. Og siden elva var hovedferdselsåre, var det også fra elva man skulle bli sett, særlig av skippere og kremmere som handlet med trelast og varer. Den representative husfasaden vendte derfor mot elva og signaliserte god økonomi, tillit og sosial og kulturell tilhørighet.
Kulturminnene er en ressurs for byutviklingen
– Kulturminnene er en ressurs for byutviklingen, sier Vegard Lie.
Utover på 1800-tallet ble deler av Storgata bebygd på begge sider, og de fleste kjøpmannsgårdenes fasader ble avskåret fra elva fordi andre bygg ble liggende foran dem. Byen ble en handelsby med bebygde gateløp, forretninger, verksteder og annet.”
Sammenhengene
Hva gjør det med oss å være i en by der gammelt og nytt ligger side om side?
– Det er et stort filosofisk spørsmål … Det gir oss et ankerfeste å kunne se at det har vært mennesker her i lang tid. Alle mennesker er avhengig av å stå i en sammenheng. En by er en levende organisme som utvikler seg gjennom århundrene, og en levende by har mange lag av historie. Det er dette som trekker oss til byer som Roma og Paris, mener byantikvar Vegard Lie.
Cappuccinoen i uthuset i Storgata 8 har med ett fått et historisk og kontinentalt dryss over seg.