Byen med de flotte parkene

Kirkeparken, Biblioteksparken, Cicicignonparken, Jernbaneparken, Bratliparken, Isegran og festnings-anleggene rundt Gamlebyen bidrar til å gjøre Fredrikstad til en av landets vakreste byer. Store, grønne lunger og rekreasjonsområder er viktig for en liten verdensby. Da Domkirken, eller Vestsiden kirke som den opprinnelig het, ble innviet i 1880 var det også starten på byens parkhistorie.

FMV Foto Lars Ole Klavestad Sommer 2021

I 1874 kom det opp en idé om å anlegge en park i tilknytning til den nye Vestsidens kirke. Valget av tomt for den nye kirken ble også gjort ut fra ønsket om et parkanlegg nettopp her. Det ble lagt stor vekt på at parken ville bli en pryd for stedet. Byfogd Niels M. J. Bugge uttalte seg på følgende måte: «Nytten og Behageligheden af Træplantninger og Parkanlæg i Byerne – især de større og folkerigere – vinder mer og mer Anerkjendelse og Sansen for samme er nu vaagnet hos Publikum».

Imidlertid ble det ikke foretatt noe i sakens anledning i tiden som fulgte. Da man i 1876 hørte om lignende tiltak i flere andre byer i Norge, kom det en offentlig oppfordring om å anlegge en park enten ved St. Croix skole eller ved den nye kirken. I 1880 ble det samlet inn 1800 kroner fra interesserte byboere for å få i stand et parkanlegg som skulle knyttes til en fontene som skulle etableres foran kirken.

Første spadetak

Planering av Kirkepark-tomta ble besluttet i bystyret den 4. august 1880. I forbindelse med spørsmålene omkring økonomiske bevilgninger til parkanlegg ved den nye kirken, ble det offentlig sterkt beklaget at Vestsiden manglet park, blomsterbed og annen naturprydelse, «måskje med utsatte benker til hvile for trette spaserende».

Høsten 1880 startet man endelig med anleggelsen av Kirkeparken. 4. august 1881 kunne fontenen utenfor kirken tas i bruk for første gang. Dessverre viste det seg at fontenen, som skulle drives av vann fra Bjørndalen, ikke fungerte skikkelig. Først med ny vannledning fra Tvetervannet i 1908 bedret situasjonen seg. I 1884 skjenket trelasthandler J.N. Jacobsen på Lykkeberg et 9 daa stort areal til parkutvidelse sørover, mellom Nygaardsgata og en ny

gate som skulle anlegges i øst. Denne ble på folkemunne kalt «Luksus-gaten», men fikk det formelle navnet J.N. Jacobsens gate. I parken ble det også reist en musikkpaviljong. Søndag 30. august kunne man høre artillerimusikkens toner herfra for første gang. Den opprinnelige planen for Kirkeparken viser et begrenset rektangulært parkområde med avrundede hjørner mellom kirken og Nygaardsgata. Innenfor rammene finnes både fontenen, en rund plass, romskapende beplantninger og buede grusganger. Sør for kirken ble det planlagt to sirkelrunde grusplasser omkranset av busker og sammenbundet med en slyngende grusgang.

Parkanlegget ble mottatt med stor tilfredshet. Den altfor snaue musikkpaviljongen møtte dog fra første stund skarp kritikk som «helt upraktisk og som utilstrekkelig for behovet». Den ble likevel stående helt til 1931, da musikkpaviljongen som står i parken i dag ble reist. Parkanlegget og den første paviljongen ble planlagt av stadsingeniør August Bergh. Den nye paviljongen ble tegnet av den lokale arkitekten Arthur Brynhildsen.

«Men så kan Fredrikstad fra nevnte tid også glede sig ved besiddelsen av off. parkanlegg som så vel i størrelse som i skjønnhet neppe har sin like i Norge»

Paviljongen

Paviljongen var en gave til byen fra Fredriksstad Bryggeri, som feiret sitt 50-årsjubileum i 1928. Den er åttekantet og særpreges av mye fint smijernsarbeid i rekkverkene. 19. mai 1930 skrev Østfold Dagblad: Paviljongen er sikkert den vakreste i sitt slag her i landet. Med et skinnende kobbertak, hvilende på massive jernsøyler og med betongstøpt underlag. Den er pusset med mineralit som første gang er anvendt ved bygg her i byen. Den gir en sjelden, vakker dempet kulør. Byen har fått en gave som vil trosse tidens tann gjennom århundrer og være et typisk billede på den skjønnhetstrang og evne og vilje til å forherlige byen, der besjeler dens innbyggere i det 20. århundre. Paviljongen ble restaurert i 2002.

I 1918 ble Kirkeparken ytterligere utvidet med en rosepark i trekanten mot Phønixplassen i sør. På begynnelsen av 1930-tallet ble deler av parken lagt om i forbindelse med flyttingen av paviljongen, og i 1950 ble uterestauranten Flora etablert. I 1954 ble partiet ved fontenen foran kirken fornyet som en del av kirkerestaureringen. I 2008 anla Fredrikstad kommune en stor lekeplass mellom paviljongen og kirken. Den har blitt et svært populært sted for barnefamilier.

Johan Moen (1886-1972) fra Selbu i Nord-Trøndelag ble i 1918 ansatt som den første bygartneren i Fredrikstad kommune. I hans tid fikk flere av de store byparkene ny form. I 1923-24 var arbeidet med de nye parkene i byen i stor grad fullført. Det hadde kostet mye penger. Byens gamle lokalhistoriker C. Plünneke skriver: «Men så kan Fredrikstad fra nevnte tid også glede sig ved besiddelsen av off. parkanlegg som så vel i størrelse som i skjønnhet neppe har sin like i Norge.» Både parkene og festningens voller fikk etter hvert stor anerkjennelse både i byen og fra folk utenbys.

Artikkelforfatter Lars Ole Klavestad står blant annet bak boken «Arkitekturen i Fredrikstad», utgitt på Gyldenstierne forlag 2014. I boken kan du lese mye mer om parkene og mange spennende bygninger i Fredrikstad. Lars Ole Klavestad er landskapsarkitekt MNLA, forfatter og billedkunstner og driver Galleri KLAVESTAD i Gamlebyen. Han er nå aktuell med boken «Øyeblikk gjennom generasjoner», som er historien om Fredrikstad sett gjennom kameralinsene til fire av byens fremste pressefotografer.