Bør vi renvaske Fredrikstads Snorre?
Har du hørt om Carl Plünneke? De fleste burde det, men for mange er han ukjent – og det er kanskje ikke så rart? Navnet hans er nemlig fjernet fra Fredrikstads bybilde. Det kan ha vært en grov urett mot en mann byen vår har så mye å takke for.
La oss skru klokka tilbake til 1873. Fredrikstads politiske episenter lå fortsatt i Gamlebyen, men det var i Forstaden at det nye Fredrikstad raskt vokste frem. Det var spredt bebyggelse i Cicignon-området, men langs Storgata og Vesterelven, helt bort til Evja ved Holmen, begynte den nye byen å reise seg.
Deler av Storgata besto ennå av store herskapshus med hager helt ned til Vesterelven, og det var her innvandreren Carl Plünneke slo seg ned. Plünneke var 21 år i januar 1873 da han kom flyttende til Fredrikstad fra Christiania. To år tidligere var han kommet til Norge fra hjembyen Gross Lafferde i det nye Tyskland.
Plünneke kjøpte og tok over frisørsalongen «Friseur og Barber» i Storgata 1, og gikk straks i gang med saksen og kammen.
Unge Carl var en nysgjerrig fyr. Han ville vite mest mulig om byen han hadde flyttet til.
Fredrikstad var en by i stor endring, og Plünneke var forundret over at det var så få skriftlige kilder om Fredrikstad. Så den vitebegjærlige frisøren begynte å snakke med kundene sine. Han ville vite alt om dem – og Fredrikstad.
I en kronikk i Fredriksstad Blad i 2005 skriver Lisbeth Teisung om det som foregikk i salongen til Plünneke. «Barberen var snakkesalig og god til å fortelle vitser og kundene moret seg stort mens de hørte på ham.» Plünneke begynte å eksaminere kundene sine om byen, mintes forfatteren Anthon B. Nilsen, bedre kjent under pseudonymet Elias Kræmmer:
«Da jeg nu for første gang kom ind i hans barberstue, blev jeg grundig eksaminert om hvor jeg var fra og hvad jeg gjorde i byen. En slik eksamination foretok Plünneke med enhver fremmed. Jeg maatte fortælle ham alt». Nilsen forteller at frisøren ble godt likt: «Han ble en av byens typer. Men mer enn det, han ble etter hvert Fredrikstadborger i sinn og skinn.»
Det var altså slik Plünnekes historieinteresse ble vekket. Av nysgjerrighet. Og snart begynte han å bruke de ledige stundene i salongen – og søndagene – til å grave i byens arkiver i støvete hyller på byfogdens loft eller i kommandantens rullebod. Han fant ikke bare svar på de spørsmålene han ønsket, men også andre opplysninger som var interessante for byens historie.
Slik ble Carl Plünneke Fredrikstads første og vår viktigste lokalhistoriker. Gjennom årene begynte han å samle og publisere det han hadde funnet i de gamle arkivene, og slik har han blitt en gullgruve for alle senere lokalhistorikere i Fredrikstad.
Jeg har diskutert Plünnekes rolle og skjebne med mange. Svein Skahjem er krystallklar på at hele byen står i stor takknemmelighetsgjeld til barbereren som også grunnla Fredrikstad Historielag i 1928. Byens politikere viste å sette pris på den gamle mannen som hadde lært dem så mye om sin egen by: I 1934 oppkalte de gaten som går fra Nygårdsgaten til Storgaten, ned fra urmaker Johan Marthisen og fordi det gamle Fredriksstad Blad-bygget, etter ham. Gaten ble hetende «C. Plünnekes gate» – noe hovedpersonen syntes var en stor ære.
«Da jeg nu for første gang kom ind i hans barberstue, blev jeg grundig eksaminert om hvor jeg var fra og hvad jeg gjorde i byen. En slik eksamination foretok Plünneke med enhver fremmed. Jeg maatte fortælle ham alt»
Men det skulle ikke vare.
I 1940 marsjerte tyske tropper inn i Fredrikstad. Trolig fikk han besøk av soldater som ville la seg klippe av mannen som jo snakket tysk. Da krigen var slutt, mente noen at Plünneke kunne ha hatt en fot i hver leir. Han var jo av tysk opprinnelse! I de fleste norske byer rådet mistenksomheten og hevngjerrigheten i dagene og månedene etter at krigen var over.
Uten at det ble lagt frem bevis for at Carl Plünneke var nazisympatisør, medløper eller NS-medlem, noe heller aldri den svært gamle mannen på da 94 år skulle ha vært, vedtok bystyret 14. mai 1945 å frata Plünneke gatenavnet. Snart mistet han også æresmedlemskapet i Fredrikstad historielag.
Det ble et tungt slag for mannen som elsket byen sin.
Ingen i dag har et godt svar på hvorfor dette skjedde. Men trolig kan noe av forklaringen ligge i at Carl Plünnekes barnebarn ble NS-medlem og sympatiserte med nazistene. Og at hele familien derfor ble skjært over én kam.
Fredrikstad Historielag innså etterhvert hvilken urett de hadde gjort mot sin grunnlegger – og i 1966 fikk Carl Plünneke tilbake sitt æresmedlemskap post mortem.
Men gavenavnet fikk han aldri tilbake. Her har det i alle år pågått en diskusjon om Carl Plünnekes ære bør gjenreises av det offisielle Fredrikstad. Det har politikerne i Fredrikstad flere ganger hatt mulighet til, uten å gjøre noe. Ingen gate bærer i dag hans navn.
Nå får de muligheten igjen.
Onsdag 23. oktober kommer ordfører Jon-Ivar Nygård og flere ledende politikere og lokalhistorikere til Litteraturhuset Fredrikstad. Svein Skahjem skal ta oss tilbake i tid og fortelle historien om frisøren og hans virke som historiker. Så skal politikerne diskutere Carl Plünnekes skjebne.
I tillegg vil Plünnekes oldebarn, Espen Pluennecke, for første gang i offentligheten fortelle familiens egen historie, og berette hvordan hans egen far, Per Plünnecke, kastet en kald skygge over oldefaren.
Carl Plünneke døde i 1947, 97 år gammel. Ingen er i tvil om at byen har svært mye å takke ham for. Nå kommer diskusjonen opp på ny: Ble det begått en grov urett mot mannen som blir kalt Fredrikstads Snorre?
Og i så fall: Hvordan kan dagens politikere rette det opp?
Vel møtt!
Litteraturhuset Fredrikstad
Onsdag 23. oktober. 19:00- 20:30
