Blå Grotte – en hule under et berg av tegl
Kinobygget Blå Grotte i Nygaardsgata ble tegnet i 1937 og kan betegnes som arkitekt Arthur Brynhildsens hovedverk. Mens funksjonalistiske bygninger har en tendens til å likne hverandre uavhengig av hvilket land man befinner seg i, klarte Arthur Brynhildsen (1877-1945) å gi Blå Grotte et helt eget uttrykk.
Tekst: Lars Ole Klavestad
På tomta i Nygaardsgata lå opprinnelig National kino. Den ble revet for å gi plass til det nye framtidsrettede bygget. At huset kun var beregnet på kinodrift var enestående på den tiden. Det rommet Østfolds største kinosal med 848 sitteplasser. Selv om utseendet kunne virke nytt og fremmedartet, vakte bygningen begeistring. Den består av et lavt inngangsparti mot Nygaardsgata. Dette er flankert av en tung og særpreget stenkledning, bestående av gneisblokker som er hugget på Tisler. Disse flankene er forskjøvet noe ut i gateløpet for å framheve selve inngangen. Over inngangen er det høye, store og rene flater av tegl. Disse er delt inn i mindre kvadrater hvor teglstenene ligger loddrett og vannrett i annethvert kvadrat. Dette liver opp fasadene på en diskret og elegant måte. Tidligere ble veggflatene belyst med flomlys som var montert på stativer ut fra taket.
I Fredrikstad skiller Blå Grotte seg fra all annen samtidig arkitektur, men referansene til kubismen er umiskjennelige. Bygningen kan i noen grad minne om Kunstnernes hus i Oslo, tegnet av arkitektene Blakstad og Munthe-Kaas 1928-30. Navnet Blå Grotte fikk kinoen etter en navnekonkurranse. Fasaden kan i stor grad minne om en klippevegg hvor inngangen mellom de grove, blåaktige stenblokkene utgjør grotteåpningen. Innenfor selve inngangsdøra var det en forholdsvis trang foaje før man kom inn i den store kinosalen. Bakerst i salen var det også galleri med en rekke sitteplasser. Det var murmester August Hansen som satte opp bygningen. Den ble innviet høsten 1938. I 2006-07 ble Blå Grotte bygd om fra kinosal til kulturscene. Den karakteristiske fasaden mot gata er imidlertid ivaretatt og står i god sammenheng med Speilet fra 1967 på sørsiden og SAS-hotellet fra 2006 (senere Quality hotell) på nordsiden. I 2010 ble teglfasaden plukket ned som en følge av at stenene var i ferd med å løsne. En del ny teglsten ble kjøpt inn fra Belgia, og over 20 000 stener ble murt opp på nytt i samme mønster. Restaureringen har ført til at veggflatene har fått ett preg med noe mer fargevariasjoner enn det opprinnelige uttrykket.
Arkitekt Arthur Brynhildsen fra Cicignon startet sin arkitektkarriere med oppdrag for De-No-Fa og Fredrikstad Mekaniske Verksted. Dette brakte ham inn i mange store byggeprosjekter i den voksende industribyen. I tiårene før andre verdenskrig tok til var han en framtredende skikkelse når de gjaldt å forme byens bygninger. Foruten store industribygg tegnet Brynhildsen både transformatorer, villaer og bygårder. I hjembyen står han som en av de store modernistene på 1930-tallet. Boligblokkene i Nygaardsgata 7 og 21 er begge fremragende eksempler på Brynhildsens enkle og sikre formspråk. Fra samme periode er altså også kinobygget Blå Grotte i Nygaardsgata 24. Dette står igjen som en av de viktigste funksjonalistiske bygningene i Fredrikstad og må også betraktes som arkitekt Brynhildsens hovedverk.
Speilet, som ble reist som sidebygning til kinosalen Blå Grotte i 1967, er for øvrig et av de viktigste verkene arkitekt Axel Fronth (1925-2000) i Fredrikstad. Den store styrken er at det tilpasser seg Blå Grotte på en svært god måte, samtidig som det tydelig uttrykker at det her dreier seg om et kulturbygg. Det enkle flatespillet i fasadene på Blå Grotte er gjentatt i tilbygget, og den planmessige sammensmeltningen av byggene fungerer godt. Etter at kinodriften fikk mer og mer konkurranse fra fjernsynet, så man behovet for å gjøre kinobesøket mer bekvemt. Utvidelsen omfattet først og fremst en stor vestibyle, toaletter, billetthall, kiosk, samt en mindre intimkino med scene for amatørteater. Det var denne som fikk navnet Speilet. Svært varierende fundamenteringsforhold gjorde byggingen vanskelig, og både salen og andre rom måtte komprimeres. Nabobyggets utmerkede bruk av tegl som hovedmateriale er videreført i Speilet med godt håndverk.
Teksten er et utdrag av Lars Ole Klavestads «Arkitekturen i Fredrikstad», utgitt på Gyldenstierne forlag 2014. I boken kan du lese mye mer om arkitekt Arthur Brynhildsen og mange andre spennende bygninger i Fredrikstad. Lars Ole Klavestad er landskapsarkitekt, forfatter og billedkunstner og driver Galleri KLAVESTAD i Gamlebyen