Jubileum med pennesplitt og tusj
Thore og Ruffen har satt markante spor etter seg
– Å høre pennesplitten gnisse mot papiret er vidunderlig, sier Thore Hansen. Hans små, detaljrike tegninger av nesehorn, løver, hvaler, enhjørninger og andre fabeldyr er umiskjennelige. Tidligere i år fylte illustratøren, forfatteren, kunstneren og humoristen på Cicignon 80 år. Samtidig er det 50 år siden den berømte sjøormen Ruffen ble unnfanget. Det hele feires med jubileumsutstilling i Galleri KLAVESTAD i Gamlebyen i slutten av mai.
På kjøkkenbordet i Ridehusgata har Thore brettet utover en rekke av sine tegninger. Brillene er satt på panna og håret står ut til sidene, på sitt sedvanlige vis. – Det er bøkene som er «mitt» egentlige utstillingsvindu, sier han. Å stille ut i et galleri er mer et sjeldent øyeblikk. Han vet hva han snakker om. Selv har han over 40 egne bøker på samvittigheten, både som forfatter og illustratør. I tillegg har han illustrert bøker for en rekke andre forfattere, deriblant store navn som Tor Åge Bringsværd, Jon Bing og Erlend Loe.
For nøyaktig 50 år siden satt Thore Hansen sammen med den tre år eldre Tor Åge Bringsværd på Håndverkeren i Oslo. Hansen hadde allerede illustrert en del science fiction-fortelleringer og blitt lagt merke til. – Vi var unge og sultne og kom fram til at vi ville lage en billedbok sammen. Vi fabulerte rundt hva det ikke fantes andre billedbøker om, og kom fram til at Norge er omgitt av hav. Og hva er det i et hav? – jo sjøorm, forteller han, og fortsetter: – Ruffen er et sjømannsuttrykk, det er der mannskapet spiser. Navnet passet perfekt. Så da gikk han hjem og skrev, og jeg hjem og tegna sånn jeg syntes den skulle se ut, og det ble den første Ruffen-boka.
Bringsværd og Hansen
Boka kom ut i 50.000 eksemplarer i Den norske bokklubben, og har senere blitt trykket i en rekke nye opplag. Selv dro Thore Hansen til sjøs som 16-17-åring. Senere likte han å snakke med eldre sjøfolk på Victoria. Siden 1973 har duoen Bringsværd og Hansen tryllet fram ikke mindre enn ni Ruffen-bøker. For få år siden traff Ruffen en drage og fikk barn, og om ikke lenge er også den andre boka om Ruffen-barna å finne i bokhandelen. Ruffen selv har både blitt til tegnefilm, teater og nylig også opera. Bøkene er oversatt i både USA og Japan.
Interessen for tegning startet imidlertid tidlig for unge Thore, som vokste opp i Karivold. Som elev på Trara skole på 1950-tallet hadde Thore Hansen tegnelærerinnen Ingebjørg Skarpaas. – Hun lærte oss å bruke flytende tusj og pennesplitt. Hun var også såpass ukonvensjonell at hun kjøpte tegnesaker til elevene og kunne ta i bruk en hel skoledag hver i uka til kun tegning, forteller Hansen. Lærerinnen sendte en av hans tegninger til Fredriksstad Blad og fikk satt på trykk. Dermed var det gjort. – Da jeg var ferdig på realskolen begynte jeg å selge tegninger til ukepressen og tjente penger på det.
Etter at han kom hjem fra reisen til sjøs fortsatte ferden til København der han begynte på kunstakademiet. – Etter 2-3 ganger fant jeg ut at det ikke var noe for meg, beretter han, men angrer også litt på at han ikke fortsatte kunstutdannelsen. Isteden fortsatte han reisen inn i sitt eget univers med alver, demoner og fabeldyr.
– Det skal stinke litt lek og trivsel ut av en bok, sier han. Og fortsetter: – Tegningen er en fetter av teksten. Den skal leke litt videre, og leseren skal få fantasere uten at alt er klargjort. Forbildene har vært presise tegnere som Olaf Gulbransson, Ragnvald Blix og britiske Aubrey Beardsley. Hansens detaljrike ornamentikk, omramminger og skravurer er også inspirert fra jugendstilen og japansk kunst.
Kulturprofilen
Thore Hansen fremstår som en av byens store kulturprofiler. På 1980-tallet var han primus motor for fire utgaver av Den internasjonale humorbiennalen på Fredrikstad bibliotek og Blå Grotte. Han tegnet også for det legendariske vitsebladet KONK, lagde tegnefilmer sammen med Gunnar Bjerketvedt og scenografi for NRK. Selv mener han at hans beste vitsetegninger er dem uten ord. – Fire streker som skaper et smil, synes jeg er magi, særlig hvis det kan sparke litt til omgivelsene. Jeg tror kunstnere har mye å lære av dette, det handler om å klekke ut idéer, sier han.
I tillegg til å ha tegnet for både ukepressen og byens to lokalaviser, har han i 16 år årlig tatt imot rundt 800 fjerdeklassinger på byens folkebibliotek.
– Det har jeg en viss glede av. Jeg tegner og forteller, men det er også rom for sang, dans og å se på bokillustrasjoner, sier han. Fordi Hansen har en framferd som kanskje kan virke litt skummel på ti-åringene, starter hver seanse med en god latter. I 2019 ble Ruffen også hedret med et eget rom på Litteraturhuset. – Det passer godt der nede ved elva, sier mannen med flere bøker på samvittigheten enn noen andre i den lille verdensbyen ved Glommas utløp. Det dreier seg om et vidt spekter av sjangere, fra barne- og ungdomsbøker, humor og tegneserier til noveller og krim. Når han starter på en ny bok så er som regel spørsmålet: «Hva vil skje om vi forandrer bittelitt på virkeligheten?» En av bøkene han selv er mest fornøyd med er den lille godbiten «Huset på den skarlagensrøde sletten», som kom ut i 1982.
I sitt 80. år jobber fremdeles Thore Hansen strukturert med sine tegninger og tekster fra en liten pult i den godt over 100 år gamle teglblokka nederst i Ridehusgata. Der bor han sammen med sin kone Ada, for øvrig datter av tidligere avisredaktør Erik Skogstrøm. – Men jeg stopper å skrive før jeg er tom i hue. Ord skaper ord, sier han. – Jeg har hatt flaks med å ha hatt tegneoppgaver hele livet og kommet borti folk som har hatt oppdrag å gi. Senest 2020 ble han tildelt Norsk Tegneserieforums honnørpris «Sproing-prisen» for en serie der Ruffen møter selveste Solan Gundersen.