(Her er det) viljen som ror!
Tett på Fredrikstad Roklub
Fredrikstadguttene Emil Mørch, John B. Bing, Anders Børresen og Thorleif Bache, etablerte den aller første roklubb i Norge. Året var 1877.
De annonserte i avisen: ”Er der nogen der kan ro?”. Noen staute karer fra Christiania svarte, og konkurranse i Hankøsundet ble det samme år. En ny norsk klubb-tradisjon var skapt.
Fredrikstad Roklub er i dag en liten klubb, men allikevel det er svært få andre klubber i landet som har like mange titler og pallplasseringer.
Selve kuriositeten er at det kun er 15 aktive roere som haler inn klubbens ære gang på gang , år etter år. De sportslige resultatene sier kanskje litt om hvilke hestekrefter av noen ro-motorer de har sittende i sine ”singel scullere” og ”doble firere”.
Hvorvidt man trenger svulstig kapital, nytt sportsutstyr og moderne fasiliteter for å komme langt, er noe formann Egel Eriksen (62) ikke kjenner seg igjen i.
- Vi har noen båter selv, men må låne også. Når vi reiser på turneringer camper vi i telt, eller inntar gymsaler på liggeunderlag . Vi er ikke akkurat bortskjemte, sier han.
Klubbens historien er omfattende. Det fortelles at flammene forspiste seg av lokalitetene til roklubben gang på gang. Det ble derfor mange klubbhus før man til slutt slo seg ned ved Fjeldberg marina i 1939, der lokalet fortsatt holder stand – men en beskjeden en, sådan.
- Her er det ”tæring etter næring”, sier hovedtrener Imre Banfi (51).
Det var i1997 at de bestemte seg for å vekke liv i klubben som hadde ligget i dvale en stund.
- Vi måtte inn og redde bygget. Først rettet vi opp en husvegg som var i ferd med å finne veien ut i elva, forteller han. Og så var det jobben med å få båter i stand og utstyr på plass, sier han.
Når det kommer til roklubbens standarder er det også andre elementer som har blitt verre og verre med årene.
- Nå som det er snakk om å etablere en ny gjestehavn her, så kan vi like godt sette kroken på døra, sier en oppgitt Banfi.
Han forklarer at Seut-elva, hvor de har trening, er så gjengrodd at snart kan de ikke ro der lenger.
- Det er snart ikke plass til oss her nede lenger, mener han. Med så mye båt-trafikk som det er her i dag, og mye mindre båtvett enn før, så begynner det å bli uforsvarlig å sette nybegynnere i robåtene.
Og å sette kroken på døra er det siste de vil.
- Sesongen 2011 hadde vi over hundre pallplasseringer. I tillegg har vi vært så heldige å kunne sende mange ut for å representere med flagget på brystet også, så det er synd hvis roklubben må legges ned, avslutter treneren.
