Fredrikstad trenger en stor grønn lunge for å puste

En sammenhengende park – et treffsted med mennesker – som strekker seg fra Lykkebergparken ved Rådhuset helt bort til Fredrikstad bibliotek. Det ville for alvor ha endret Fredrikstad sentrum og gitt byen en grønn lunge som hadde gitt oss pusterom.

Fra Tom Hilding Johnsens private samling / Fredrikstad kommune – Fredrikstad i tid og rom Daglig leder Litteraturhuset, Roy Conradi Andersen Vår 2019

Det er ikke mange ukene siden Fredrikstad kommune la frem sin nye arealplan for det neste tiåret. I realiteten er dette en masterplan for byen som vil legge premissene for hvordan Fredrikstad og ikke minst sentrum vil utvikle seg de neste 50 og 100 årene. Intet mindre.

Arealplanen kan bli like definerende for Fredrikstad som gatestrukturen og bydelene ble da byen gradvis flyttet fra «Gamlebyen» over til Forstaden på slutten av 1800-tallet. Nå tegnes et nytt kart over byen. Det er også grunnen til at så mange som mulig bør engasjere seg i arealplanen og lese den med lupe: Den er når ideene og forslagene her får motstand og blir utfordret og drøftet, vi får se om de holder vann og kanskje sørge for at de blir enda bedre.

Men enda viktigere: Trår vi feil i byplanleggingen nå, vil skaden være svært vanskelig å rette opp. Bare se rundt deg: Byen vår har flere slike eksempler i dag. Som daglig leder av Litteraturhuset Fredrikstad ligger jeg unna partipolitikk. Den er det over to tiår siden jeg forlot. Men litteraturhuset har fra starten vært et byutviklingsprosjekt. Vi jobber for å gjøre Fredrikstad til en mer attraktiv by. Det gjør vi gjennom å drive Litteraturhuset og å fylle det med godt innhold. Men det betyr at vi også er opptatt av hvordan byen ellers utvikler seg.

Utkastet til ny arealplan foreslår en massiv fortetting i Fredrikstad sentrum. Det skal bygges tusenvis av nye boliger de neste tiårene. Kommunen kommer til å runde 100.000 innbyggere – og veksten skal i all hovedsak komme i sentrum. Fortettingen betyr at vi får en bykjerne som spesielt mange barn og barnefamilier kommer til å flytte til. I tillegg til alle andre som bor og skal bo her. De skal bo trangere og ofte i høyden.

Dette vil stille helt spesielle krav til planleggingen av fremtidens Fredrikstad sentrum. Det er ikke først og fremst bilene vi skal forme byen for, men mennesker som skal bo her.

En av de, etter min mening, tabbene fra fortiden som vi lever med i dag, er dagens Kråkerøybro. Broen er fin i seg selv den, men tenk etter: Daglig loser vi en endeløs strøm av biler rett gjennom en flott park, midt i Fredrikstad sentrum. Veien deler brutalt parken i to: I Lykkebergparken, som er for liten til at den er noe særlig mer enn en grønn flekk. Og Kirkeparken, som er større og som har flere kvaliteter, men som likevel ikke blir den parken den kunne ha vært. Som en kniv skjærer en støyende og trafikkert fylkesvei rett gjennom den.

Tenk om vi kunne ha fått en sammenhengende park, fra rådhuset helt bort til Fredrikstad bibliotek og mot Isegran. En sammenhengende åre som kunne ha vært den store grønne lungen som ville ha gitt byen vår både oksygen og livskraft.

Vi kunne ha bygget opp en stor amfiscene i hellingen ned fra Lykkebergfjellet som kunne huset konserter, teater og kultur. Kanskje kunne vi ha fått en parkrestaurant. Vi kunne ha hatt benker, gressplener og en ballplass. Fredrikstad kunne ha fått et naturlig treffsted, et midtpunkt, der de som bor i byen eller som er i den naturlig trekker mot. For å være sammen i.

Da jeg leste utkastet til arealplan, ble jeg overrasket at byens parker var nær utelatt. Riktignok skal det bygges mange mindre grønne lunger i det som blir helt nye bydeler på Kråkerøysiden. Og selvsagt har vi marka nær oss på alle kanter, så nei da, det er ikke mangel på natur i planen. Men det er mangel på én stor sentral grønn lunge og møteplass.

Jeg er fullstendig klar over at det ikke akkurat bare er å stenge en så trafikkert fylkesvei over natten. Det vil ta lang tid, det må betydelig planlegging og nytenkning til, og det kan bli vanskelig å få til. Men umulig kan det ikke være.

Skal Kråkerøybroen helt eller delvis stenges for persontrafikk (men ikke for kollektivtrafikk), må bilene nødvendigvis sendes over den nybygde Værstebroen, som har stor kapasitet. Ved Seiersten må bilene enten sluses, som i dag, mot Simo-krysset og over på innfartsåren. Eller at man finner en annen løsning som knytter Værstebroen med fv110.

Fredrikstad står overfor en kraftig befolkningsvekst de neste tiårene. InterCity-utbyggingen vil trolig sette rakettfart i boligbyggingen – og det er i sentrum de fleste skal bo. Da hviler det er stort ansvar på dagens politikere å ta de rette valgene slik at byen vår er rustet for en slik fremtid. For hvem vil bo i en by dekket av granitt og asfalt? Uten sammenligning for øvrig, men da New York City begynte sin voldsomme vekst på 1800-tallet, var byen politikere fremsynte nok til å kjøpe og sette av et stort grøntområde til innbyggerne. Skal vi kalle oss «Den lille verdensbyen» bør vi kanskje se hvordan andre har gjort det.

Nå har Fredrikstad muligheten til å planlegge vår egen lille Central Park. Samtidig som vi retter opp feilene fra fortiden.