Byhistorikerens jubelår

Det er travelt å være byhistoriker i et jubileumsår. Heldigvis elsker Trond Svandal å formidle Fredrikstads historie.

FMV Foto Helga Johanne Størdal Høst 2017

– Det blir ganske tett mellom foredragene i år, og nå i september er det jo ekstra mye. Men jeg synes historieformidling er viktig, vi må vite hvor vi kommer fra. Og det er viktig for folk å kjenne historien til egen by. Byen får en annen dybde når historien er med. Byhistorien, for det er den som gjør Fredrikstad til Fredrikstad, og ikke en hvilken som helst by. Vi har en 450 år gammel bykultur å bygge på, og det er fint å kjenne utgangspunktet for sitt eget liv og sine egne omgivelser.

Som sagt, så gjort: Trond Svandal går tilbake til utgangspunktet. Til byen som ble flyttet hit i 1567, og som først faktisk het Sarpsborg. Fra starten av var det bosetning bare i Gamlebyen, og her bodde det noen ganske få hundre mennesker som drev handel. Men fra første stund var Fredrikstad en internasjonal by, en havneby med kort vei til utlandet og mye import og eksport. Her foregikk det også produksjon, håndverk og administrasjon, her fantes kirke, rådhus, rettslokale og noen få embedsmenn. De fleste byborgerne var bønder i tillegg, og dyrket jorda på Kongsten og ut over til Byens Marker.

Som sagt, så gjort: Trond Svandal går tilbake til utgangspunktet. Til byen som ble flyttet hit i 1567, og som først faktisk het Sarpsborg. Fra starten av var det bosetning bare i Gamlebyen, og her bodde det noen ganske få hundre mennesker som drev handel. Men fra første stund var Fredrikstad en internasjonal by, en havneby med kort vei til utlandet og mye import og eksport. Her foregikk det også produksjon, håndverk og administrasjon, her fantes kirke, rådhus, rettslokale og noen få embedsmenn. De fleste byborgerne var bønder i tillegg, og dyrket jorda på Kongsten og ut over til Byens Marker.

Krasjkurs i byhistorie

Trond Svandal er historieformidler inn i ryggmargen og gir gjerne et krasjkurs i byhistorie på stående fot.

– De viktigste endringene i byhistorien skjer på 60-tallet i hvert hundreår, faktisk. 1567: Byen blir grunnlagt. 1663: Fredrikstad blir festningsby, altså en garnisonby, der folket lever på de militæres nåde. 1860: Fredrikstad blir industriby når sagbruksindustrien blir grunnlagt og etter hvert eksploderer. Dette har jo virkelig formet byen vår fram til i dag. Ja, og så er jo 1814 et viktig år, da, for hele landet, og da skjedde det mye spennende her.

Det første som ble bebygd etter Gamlebyen, var Vaterland. I dagens sentrumsområder var det ingen ting annet enn små husklynger før sent på 1800-tallet, da vestsiden vokste fram. Fram til da var Fredrikstad en veldig liten by.

Hadde vi besøkt Fredrikstad på slutten av 1700-tallet, ville vi nok kalt det en landsby. Alt var smått, også husene folk bodde i. Trangboddheten var stor, barnedødeligheten ekstremt høy og gjennomsnittsalderen lav. Heldigvis skjedde det mye utover 1800-tallet.

Fra slutten av 1800-tallet vokste det nåværende sentrum fram, med Nygaardsgata som nav. Nygaardsgata var den gamle kongeveien, hovedveien til Oslo, og resten av sentrum grodde fram litt tilfeldig og organisk fram etter hvert. Fra 1860-tallet lagde kommunen byplaner med rette kvartaler og orden, men alt som lå utenfor sentrum, fikk fortsette å gro vilt. Befolkningen vokste enormt på 1800-tallet, fra fem—seks hundre tidlig på 1800-tallet til mangedoblingen utover 1870-tallet.

– På 1870-tallet var det nok litt Clondyke her, Fredrikstad var en rufsete by med sosiale problemer og et hinsides alkoholkonsum. Samtidig var det en mulighetenes by, der noen tjente seg søkkrike, og det var lett å få jobb her. Norge var i stor endring, befolkningen var i stor vekst, og vi hadde ikke systemene til å takle dette. Og sånn var det også i Fredrikstad. Det er nok veldig mye fredeligere, renere og mye mindre spennende å bo her nå.

Ingen fortidsromantiker

Trond Svandal går gjerne tur gjennom byhistorien hver dag. Han elsker å se på bygningene, luske i bakgatene, besøke litt skjulte steder. Og han går gjerne i høyden: På fjellene over byen får han oversikten, slik historikere liker det. Han har alltid vært historieinteressert, men byhistorien tok ham for alvor da han som historiestudent hadde sommerjobb på Fredrikstad museum. Senere ble det føljetong i Fredriksstad Blad, og han fikk virkelig mulighet til å fordype seg i byens historie. Fascinasjonen økte, og siden har dette blitt feltet hans. Det mest spennende han vet, er å se sammenhengen mellom verdenshistorien og lokalhistorien. For det som foregår ute i verden, skaper ringvirkninger til små og store steder. Svandal er dypt fascinert av fortiden, men er likevel ingen fortidsromantiker.

– Jeg skulle gjerne besøkt for eksempel 1568, da byen var ny, eller 1814, med all dramatikken som var her da. Men jeg ville ikke levd her på den tiden. Jeg tror dagens Fredrikstad-borgere ville fått et lukt-sjokk om de hadde besøkt byen for noen hundreår siden. For riktig lenge siden var det åpen kloakk i gatene, gatene var sølete, og personlig hygiene var en litt annen sak enn i dag. Verden har gått framover på mange måter, i alle fall her.

Svandal entusiastisk til nyutviklingen som skjer i byen, til den nye, moderne bydelen som vokser fram på Værste og til oppgraderingen i sentrum. Fredrikstad er inne i en av de største endringene i sentrum siden slutten av 1800-tallet, det er en stor vekstperiode akkurat nå og mye positivt skjer. Samtidig er han litt bekymret for at det kan bygges litt for fort og for enkelt.

– Husene som bygges nå, skal stå i hundre, gjerne to hundre år. Da er det viktig at det bygges med kvalitet og med tanke for estetikken og historien. Ellers blir det lett en generisk, pregløs arkitektur. Det nye som bygges, må bedre bysentrum, ikke forringe. Arkitekturen på denne siden av elva er brokete og stammer fra mange ulike perioder, og det er veldig spennende. Det må vi ta vare på, ber Trond Svandal.


Storgata 9 Fredrikstad